NHO: LOs AFP-problem er politisk

- Vi vil ta stilling til kravene når de blir lagt fram i vårens hovedoppgjør. Før vi er kommet så langt, vil jeg helst ikke gi noen kommentar, sier Bergesen.

Han mener AFP-ordningen som LO gjennom mediene har gitt uttrykk for at organisasjonen krever, er en annen enn den regjeringen og stortingsflertallet har samlet seg om. Bergesen sier NHO deler politikernes syn om at en pensjonsreform skal følge den såkalte arbeidslinjen.

Sist fredag vedtok Fellesforbundet at det ikke kommer på tale å akseptere en dårligere AFP-ordning enn dagens. LO-leder Roar Flåthen sa samtidig at Fellesforbundets linje også vil bli LOs standpunkt.

- Dagens APF-ordning gjør det mer lønnsomt å pensjonere seg som 62-åring enn å fortsette i arbeid fram til pensjonsalder, sier Bergesen.

Tror ikke på Hanssen-utvalget

NHO-lederen sier han har liten tro på at det regjeringsoppnevnte AFP-utvalget vil finne en løsning som både tilfredsstiller fagbevegelsens krav om en like god AFP-ordning som i dag og pensjonsforliket i Stortinget.

Han er selv medlem av utvalget som ledes av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Haakon Hanssen (Ap). Utvalget skulle levert sin innstilling før jul, men klarte ikke å bli ferdig. Ny frist er 6. februar, og allerede 19. februar skal LOs representantskap vedta de formelle krav ved årets oppgjør.

- For NHO er det greit å forholde seg til et pensjonskrav når det er lagt fram, men AFP-ordningen er jo basert på en avtale mellom tre parter. Statens bidrag er betydelig og hovedoppgjøret denne våren kommer ikke i havn før statens medvirkning er avklart, sier Bergesen.

Spørsmålet om avtalefestet pensjon er så betent at AFP-utvalget neppe vil bli enige om en felles konklusjon.

- Det kan fort bli slik at AFP-spørsmålet blir løst på samme måte som sykelønnsordningen, sa leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Tore Eugen Kvalheim, til NTB tidligere i uka.

Prinsippet kan ryke

Helt fra pensjonskommisjonen la fram sin innstilling har det vært bred politisk enighet om behovet for å bringe folketrygden tilbake til den såkalte arbeidslinjen. I klartekst betyr det at folk som jobber lenger skal få bedre pensjon enn de som velger å gå av tidligere.

AFP-ordningen kan i år feire 20 års jubileum. Den kom inn i avtaleverket ved oppgjøret mellom LO og daværende NAF i 1988. Senere er det etablert flere lignende avtaler i andre sektorer samtidig som den opprinnelige avtalen er bygd ut og aldersgrensen senket fra 64 til 62 år.

I perioder med arbeidsledighet har ordningen ofte blitt benyttet av arbeidstakere og arbeidsgivere uten at det har fått negative virkninger på samfunnsøkonomien.

Med den mangel på arbeidskraft Norge har i dag, vil en fortsatt AFP-ordning være en betydelig økonomisk belastning. Samtidig vil en innfrielse av LOs krav bety at prinsippet om gjeninnføring av arbeidslinjen i pensjonssystemet ryker.

(©NTB)