Klarer ikke likelønnsmål

– Vi ble ribbet for ingeniører og måtte øke lønningene deres, sier rådmann Arne Bruknapp i Ullensaker til Kommunal Rapport.

Ullensaker bestemte allerede i 1998 at de skulle ha et stillingsvurderingssystem. Målet var å lage en mal for å sammenligne like stillinger innenfor ulike sektorer i kommunen, for dermed å gruppere dem likt lønnsmessig. Dette ga sykepleierne et lønnsløft.

– Vi slet med å få nok sykepleiere, og satte av en lokal pott for å løfte lønna deres betraktelig, sier Bruknapp.

Men i dag tjener ingeniørene igjen mer enn for eksempel sykepleiere og lærere. Sykepleiere med tre års utdanning og stillingsbetegnelsen «spesialkonsulent» tjener mellom 310.000 og 353.000 kroner i året. En ingeniør med like lang utdanning og samme stillingsbetegnelse tjener mellom 350.000 og 410.000 kroner. Kvinnelige avdelingsledere tjener 91 prosent av mannlige avdelingslederes lønn.

– Vi gjorde et politisk vedtak i 2001 om lik lønn for fire års høyere utdanning, men så kom dette voldsomme trykket på byggesaker, og vi sto nesten på bar bakke når det gjaldt ingeniører. Det kunne vi ikke forsvare, sier rådmannen.

Regner med føringer

Ullensaker én av åtte kommuner som Unio tok ut i streik. Fagforbundet har også streikende i kommunen. Én av årsakene til streiken, er at partene er uenige om hvorvidt likelønn skal forhandles lokalt.

Selv om Bruknapp ikke kan si at Ullensaker går foran som et lysende eksempel, støtter han KS` krav om lokal pott.

– Hvis kommunene får en likelønnspott til lokale forhandlinger, regner jeg med at det vil være klare føringer på hvordan den skal fordeles, sier han.

KS` tilbud om 1 milliard kroner til likelønn i lokale forhandlinger, ville utgjort ca. 6,5 millioner kroner i Ullensaker.

– Det ville gitt et vesentlig bidrag til likelønn, uten at jeg har regnet mye på det, sier Bruknapp.

– Ansetter billige ufaglærte

Ranveig Lie, hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Ullensaker, tror ikke en likelønnspott vil monne mot lønnsforskjeller, selv med sentrale retningslinjer.

– Sykepleierne som er spesialkonsulenter, jobber i inntaksteamet. De vurderer hvem som skal få sykehjemsplass, hjemmehjelp og så videre. Det er krevende stillinger. Jeg sier ikke at ingeniørene har mindre komplekse stillinger, men fatter ikke hvorfor de skal tjene så mye mer, sier Lie.

Hun tror én av årsakene til at Ullensaker ikke har fått til likelønn, tross politiske vedtak, er at det koster mer å løfte store grupper som sykepleiere og lærere.

Hovedtillitsvalgt Mathea Ruud Mcghie i Utdanningsforbundet i Ullensaker mener en del av lønnsforskjellene skyldes at kommunen kan ansette ufaglærte i skolen.

– Vi mangler lærere, og kommunen har ansatt ufaglærte. Mangelen på lærere bør føre til en lønnsøkning, men vi tviler på det. Det er helt tydelig at arbeidsgiverne forholder seg helt annerledes til mangel på kompetanse i mannsdominerte enn i kvinnedominerte yrker, sier Mcghie.

Hun tviler også på at lokale forhandlinger vil føre til økt likelønn.

– Hos oss har avdelingsledere innen vann og avløp eller økonomi mer lønn enn avdelingsledere på et sykehjem eller i en barnehage, til tross for at de har like lang utdanning og like mye delegertansvar.

– 5.000 kroner til likelønn

Rådmann Svein Blix i Bodø mener lokale forhandlinger sikrer likelønn like godt som sentrale forhandlinger.

– For to år siden løftet vi helsearbeidere i Bodø utover rammene. Vi skulle godt klart å håndtere en lokal pott, sier han.

En likelønnspott på 1 milliard kroner ville gitt Bodø 7–10 millioner kroner, ifølge rådmannen. Det kunne man komme langt med, mener han.

– Hvis utgangspunktet var 10 millioner kroner, ville man kunne gi et likelønnstillegg utover det generelle tillegget på 5.000 kroner. Det ville rekke veldig godt innen omsorgssektoren og SFO, sier Blix.

Rådmann Gøril Bertheussen i Tromsø mener at de ansattes forventninger til likelønn er så høye at det så å si er umulig å innfri dem. Den store kvinneandelen gjør det også vanskelig.

– Har fagforeningene grunn til å frykte lokale forhandlinger?

– Så lenge det er ulikt ståsted i de ulike faggruppene, vil det bli ulikheter, men vi vil kunne bruke penger der vi føler at vi har de største utfordringene.

Olve Molvik, direktør for personal og administrasjon i Stavanger, mener at lokale forhandlinger gir mulighet til å drive en aktiv personalpolitikk.

– Lokale forhandlinger sikrer oss mulighet til å beholde og rekruttere personell vi har behov for. Det er viktig å kunne gi individuelle tillegg, sier han.

– Har fagforeningene grunn til å frykte lokale forhandlinger?

– Vi vet ikke hvordan KS har tenkt innretningen, men vi mener vi ivaretar likelønn når vi forhandler lokalt. Vi har likelønn innen yrkesgruppene. Mannlige sykepleiere tjener ikke mer enn deres kvinnelige kolleger.