Jobbsøkere i Oslo skal være anonyme

Bystyret har vedtatt enstemmig at vi skal anonymisere søkere til stillinger i kommunen, og vi følger nå opp, sier byråd for finans og utvikling Stian Berger Røsland (H) til Kommunal Rapport.

I søknadene vil opplysninger som viser navn og hvor søkeren kommer fra, bli anonymisert.

Utdanning kan også i noen grad bli anonymisert, og det kan også bli aktuelt å anonymisere arbeidserfaring. Denne informasjonen vil fremkomme når de man har valgt ut, kommer til intervju, sier Røsland.

I praksis vil det ofte være slik at de som mottar posten setter opp søkerlistene og foretar anonymiseringen.

Fordommer

Det var bystyremedlem Mertefe Bartinlioglu (H), som i fjor foreslo at hovedstaden skal ha prøveordning med anonyme jobbsøkere. Han er svært glad for at ordningen snart er på plass.

Jeg frykter at finanskrisen og økt arbeidsledighet vil gjøre det enda vanskeligere for personer med minoritetsbakgrunn å bli innkalt til intervjuer og få jobber, sier Bartinlioglu til Kommunal Rapport.

Er fordommene blant kommunale arbeidsgivere så stor at det er nødvendig å anonymisere jobbsøkere med minoritetsbakgrunn?

Byrådet og byrådslederen i Oslo har alltid hatt en positiv innstilling. Men det er også fordommer hos statlige og kommunale arbeidsgivere. Vi har hatt prosjekter tidligere, men problemet ligger mye hos personalsjefene, tror jeg. Derfor har jeg foreslått at byråden og hans seksjon skal ha ansvaret for tilretteleggingen for prosjektet.

Kritikk fra Econ Pöyry

En ny rapport fra konsulentfirmaet Econ Pöyry slår fast at Oslo kommune i gjennomsnitt har nådd målet fra 2001 om å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn. Men det står ikke like bra til i alle deler av kommunen. I sykehjem er andelen hele 40 prosent, mens tallet for administrative jobber bare er 7 prosent.

Byrådsavdelingen jobber nå med å bestemme hvilke sektorer som skal være med på forsøket.

Det er interessant å se om vi kan få til endringer på ledernivå og typisk byråkratnivå, sier Røsland.

Lavere utdanning

Byråden påpeker samtidig at det kan være vanskelig å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til lederstillinger, fordi slike stillinger setter høyere krav om kompetanse.

Den norske befolkningen har generelt sett høyere utdanning enn minoritetsspråklige. Dette burde Econ-rapporten tatt hensyn til, sier Røsland.

Vil anonymisering ha effekt, arbeidsgiveren vil jo se hvilken bakgrunn søkeren har når vedkommende kommer til intervjuet?

Det er vanskelig å si. Bystyret har vedtatt at vi skal gjennomføre prosjektet, og da skal vi gjøre det. Vi skal evaluere, og jeg er spent på effekten.

Prøvd i Sverige

Anonyme jobbsøknader har vært prøvd ut i flere svenske kommuner, blant andre Göteborg og Stockholm.

En undersøkelse fra Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering fra 2007 viser at bare 5,4 prosent av lederne mente at ordningen påvirket hvem de ansatte. 65 prosent mente at den i liten grad påvirket hvem de ansatte, mens 28 prosent mente at ordningen påvirket hvem som ble kalt inn til intervju.