Ingen stas å være lærerstudent nå

- Egentlig burde vi være stolte over at vi skal bli lærere. Men det er blitt en veldig negativ debatt, og vi føler det slik at alt som er galt med den norske skolen, er lærernes feil. Alle har meninger om lærerne. For mange lærere er det nok belastende, særlig fordi mange av dem brenner for jobben sin, sier Staveteig.

Staveteig og Gotaas går siste år på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Om ikke lenge skal de ut av den trygge høyskoletilværelsen og ut i jobb.

Mens firebarnsmoren Staveteig hadde lyst til å starte på lærerutdanningen i mange år og var veldig motivert for studiet, var Gotaas´ valg et utslag av usikkerhet og en naiv tro på at det ville innebære mye kaffe på lærerværelset og lange ferier.

- De som holder ut en fireårig lærerutdanning, har virkelig vist at de er motiverte for jobben. Vi opplever at læreryrket er lite respektert, og at vi får liten støtte fra samfunnet og mediene, hevder Gotaas.

De to tror at det hersker litt vel høye forventninger til nyutdannede lærere.

- Som i alle andre yrker er vi ikke ferdige når vi kommer ut av studiet. Lærerutdanningen er ikke så ulik andre studier. Det er når man kommer ut i jobb at den egentlige utdanningen starter, tror Staveteig.

Fem år for mye

Mange har de siste ukene hevdet at lærerutdanningen er for dårlig. Et av tiltakene som er foreslått, er å gjøre utdanningen til en femårig master. Det har de to lærerstudentene liten tro på.

- Hvem vil vel ta fatt på en femårig utdanning med det lønnsnivået vi har i dag, spør de.

De mener det ikke hjelper å utvide med ett år, samtidig som det skjæres ned på antall undervisningstimer på studiet.

- I nyttårstalen snakket Jens Stoltenberg om at elevene har fått for mye ansvar for egen læring. Vi er som elevene - vi er avhengige av fagpersoner for å lære. Vi kan lære mye av våre medstudenter, men de kan ikke erstatte en fagperson, sier Staveteig.

Samtidig ønsker de seg mer tid i praksisperioden til å øve på å undervise.

Høyere lønn

Staveteig og Gotaas sier lønna ikke betyr så mye for dem, men de tror økt lønn er et sted å starte for å heve yrkets status.

En differensiering av lærernes lønninger er de i utgangspunktet positive til, men ingen av dem ser det som en mulig løsning.

- Hvordan skal kvaliteten på lærerne måles? Da jeg gikk på skolen, var det stor uenighet innad i klassene om hvilke lærere vi syntes var flinke og ikke. Slik jeg ser det, er det veldig vanskelig å måle hvilke lærere som er bedre enn andre, sier Gotaas.

Formidlingsevne viktigst

De to synes at lærerutdanningen har fått vel mye pepper.

- Vi har dyktige forelesere, og jeg synes utdanningen er bra. Men man kan stille spørsmål ved måten midlene til høyskolene blir fordelt på. De får støtte per student som består eksamen. Det gjør selvfølgelig at høyskolen vil være interessert i å få flest mulig igjennom. Det er sannsynligvis ikke er med på å heve kvaliteten, fremholder Staveteig.

Lærerstudentene tror ikke nødvendigvis at høyere inntakskrav ved studiet vil gi bedre lærere.

- Kanskje vil det gi læreryrket høyere status, men vi vet også at karakterer ikke forteller noe om evnen til formidling av fagstoff.

Studentene prøver så godt de kan å bevare stoltheten over snart å kunne kalle seg lærer. Selv om de hadde ulik motivasjon for studiet da de begynte, går de ut av studiet med samme motivasjon: Å ta vare på det de kaller landets viktigste ressurs, nemlig barna.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo