Frifinner Åsnes-ordføreren for trakassering

Bakgrunnen for den såkalte varslersaken i Åsnes er at de ansatte mener ordfører Lars Petter Heggelund (V) har trakassert dem med kritiske spørsmål om kommunens økonomi og øvrige drift. Enkelte ganger har spørsmålene gått direkte til ansatte, som har følt dette ubehagelig. De har også følt at ordføreren ikke har stolt på svarene som er gitt.

Åsnes har vært i Robek siden 2005, og ordføreren mente det måtte ryddes opp i økonomien.

Sakspapirene til kommunestyret om saken er formulert som svar på seks spørsmål som Fagforbundet, Utdanningsforbundet og NITO har stilt kommunen. Setterådmann Trond Lesjø, til daglig rådmann i Gjøvik, har – med bistand fra KS Advokatene – besvart spørsmålene og skrevet innstillingen.

Ikke trakassering

Fagforeningene har spurt om kommunen er enig i at tillitsvalgte har rett og plikt til å varsle, og om varslet som foreligger er innenfor det man kan varsle om.

Svaret er at det er verken ulovlig eller uetisk å stille spørsmål direkte til andre i administrasjonen enn rådmannen. Ordføreren har ikke trakassert medarbeiderne ved å stille kritiske spørsmål. I arbeidsmiljølovens forstand har det ikke foregått trakassering, og dermed foreligger det ingen plikt til å varsle. Men det utelukkes ikke at det er et arbeidsmiljøproblem i kommunen.

Om dette er en varslersak, diskuteres i sakspapirene. Vanligvis er varsleren en anonym person som melder om kritikkverdige forhold som ikke er kjent på forhånd. I denne saken fremstår de tillitsvalgte som varslere. De gikk rett til varslingssekretariatet. I kommunens egen rutinebeskrivelse heter det at varsling skal skje via ordinær tjenestevei og til nærmeste overordnede. Åsnes-rådmannen fikk beskjed fra varslingssekretariatet om at varsel var levert.

Det er anledning til å levere varsel utenom ordinær tjenestevei, dersom det er formålstjenlig. Men siden det er ordføreren og ikke rådmannen som er målet for kritikken, mener setterådmannen at det er vanskelig å se at man ikke kunne varslet til rådmannen.

Offentliggjøring var ok

Fagforeningene mener at ordførerens offentliggjøring av varslersaken gjorde saken verre for de ansatte som var involvert, og at offentliggjøringen var ulovlig og brudd på taushetsplikten.

Setterådmannen er uenig i dette. Han mener det faktum at de tillitsvalgte avviste dialog og ikke ville gi opplysninger som gjorde det mulig å komme videre i saken, styrket behovet for å gå åpent ut.

Dessuten bør allmennheten få vite at ordføreren er beskyldt for trakassering av kommunalt ansatte. På den annen side kommer hensynet til ordførerens rettssikkerhet og personvern, som gjør at han har anledning til å ivareta sine interesser i saken, heter det.

Vil se fremover

Innstillingen fra setterådmann Lesjø er at alle parter bør lære av saken og se fremover. Han foreslår at rådmannen starter et arbeid hvor rollene i samspillet mellom folkevalgte og administrasjon tydeliggjøres.

– Det blir lite konstruktivt å fordele skyld og felle dom i denne saken. Vi må erkjenne at partene har ulike opplevelser av situasjonen og hindre at ting oppstår på nytt. På hver sin kant må folk gå i seg selv, sier Lesjø.

Verken han eller KS Advokatene har vært borti enlignende sak. Det som gjør den spesiell, er at konflikten går mellom en folkevalgt og de ansatte.

– De ansatte valgte å gå forbi rådmannen med varslet. Om det var klokt eller ikke, vil jeg ikke gå inn på, sier Lesjø.

Rådmann Nils Lindeberg, som altså er inhabil i saken, ønsker ikke å uttale seg til Kommunal Rapport.

Saken ble behandlet i kommunestyret onsdag 13. april, etter at Kommunal Rapport gikk i trykken, men vi presenterer utfallet av behandling på nett torsdag.