Fødselshjelperen

Mor var jordmor, men sluttet å praktisere da jeg var i skolealder. Det kan jeg huske jeg syntes var synd. For det var så spennende når hun dro av gårde med de fødende.

Da jeg gikk på sykepleien, var jeg hele tiden opptatt av jordmoryrket, men først i 2003 var jeg ferdig med jordmorutdanningen. Jeg jobbet på fødeavdelingen på Narvik sykehus før jeg fikk jobb her på Setermoen i Bardu kommune. Jeg er oppvokst i Bardu og bor her, så det er fint å ha en jobb i nærheten av hjemmet.

Jobben min er slik at jeg har vakt- og følgetjeneste. Følgetjenesten innebærer at jeg er med de fødende i ambulansen når de kjører til fødestua i Lenvik eller sykehusene i Narvik og Tromsø. Vakt har jeg annenhver uke, og da er jeg tilgjengelig hele tiden. På dagtid er det kontroller av de gravide. På kvelden og natta kan jeg bli tilkalt hvis det er en fødsel på gang. Vi har et samarbeid med nabokommunen Målselv, og jeg og jordmoren der har vakt annenhver uke.

Det virker som om de fleste fødsler starter mellom klokka to og fire om natta. For flergangsfødende tror jeg det har sammenheng med at de skal legge unger og gjøre alt klart før de kan slappe av. Da setter gjerne fødselen i gang.

Det hender rett som det er at kvinner føder i ambulansen. Da stopper vi selvfølgelig, og ambulansesjåførene har trening i å hjelpe til. Vi har hatt mange flotte fødsler i ambulansen, og damene sier de hadde en fin opplevelse. De tenker jo ikke på hvor de er, bare de får hjelp.

Jeg har også hatt et par fødsler her på kontoret. Når barnet er på vei, er det bare å rigge til på benken og ta imot. Den ene gangen var jeg litt redd, for en skulder satt fast. Men det gikk greit, og en 5 kilos gutt kom trygt til verden.

Jeg synes det aller gjeveste ved å være jordmor, er å ta imot unger. Det er fantastiske øyeblikk jeg får ta del i. En fødsel er jo ofte folks viktigste opplevelse, og det er en stor ære å få med på det.

Som distriktsjordmor jobber jeg mye mer selvstendig enn ved et sykehus. Jeg må ta alle avgjørelser selv. Jeg blir også veldig godt kjent med foreldrene. Menn som skal bli far for første gang, engasjerer seg veldig i graviditeten. De er med på kontroller, og vi får snakket om alt som skjer med kvinnen under en graviditet. Blant annet skjer det en del psykiske forandringer, og det er greit å få normalisert ulike tilstander.

Hvis jeg ikke er til stede under fødselen, sender de fleste meg en SMS eller ringer når barnet er født. Jeg har også kontakt med mødrene etter fødselen. De ringer hvis de har ammeproblemer eller lurer på noe. Men etter hvert går ansvaret over til helsesøster.

I Bardu har vi to asylmottak. Det ene er et forsterket mottak for folk som trenger ekstra oppfølging på grunn av psykiske problemer. Disse kvinnene føder jo også barn, og da har jeg konsultasjoner med tolk på telefon. Omskjæring er også noe man må forholde seg til, og det er viktig at de kvinnene det gjelder, er på sykehus når de skal føde.

Ellers er jo Bardu en forsvarskommune, og stadig flere flytter hit. Vi har en økning i antall gravide, ikke bare forsvarsfruer, men også kvinnelige befal.

Det jeg savner ved å være alene på et kontor, er selvfølgelig kolleger og et faglig miljø. Jeg tar ekstravakter på Narvik sykehus en gang iblant for å få nok fødsler og for å være en del av et miljø. Jeg gleder meg alltid til vaktene, når jeg kan diskutere fag med andre jordmødre og gynekologene.

Jeg er også på sykehuset for å øve på vanskelig fødsler og komplikasjoner. Vi øver på et fantom, en dukke med bekken og det hele. Det er spesielt skulderforløsninger og setefødsler man må ha en plan for. Gjenopplivning av nyfødte må jeg kunne, og jeg må vite hvordan man stopper store blødninger etter en fødsel.

Jeg synes det er viktig at kommuner som ligger et stykke unna sykehus har jordmødrei hele stillinger og følgetjeneste. Hele stillinger er viktig, slik at jordmødrene har en lønn å leve av. Følgetjenesten gjør at den gravide kan være hjemme så lenge som mulig, og det er det beste. Hvis det ikke finnes en slik tjeneste, må hun kanskje ligge på hotell i byen et par uker før fødselen. Da jeg selv var lokalpolitiker her i kommunen, argumenterte jeg sterkt for at vi skulle ha en slik tjeneste. Det har vært en politisk kamp, men nå har vi et godt system.

Da jeg ble tilbudt jobben, satte jeg som krav at jeg skulle ha hel stilling, og fikk forhandlet meg til en lønn på 345.000 kroner i året. Det er jeg fornøyd med. Vi har jo en tøff vaktbelastning, men det hjelper å ha fri annenhver uke. Da tar jeg ofte med meg bikkja og går på jakt. Men tre barn, mann og hus tar selvfølgelig også tid.

Jeg er mye på farten i jobben. Jordmorkofferten er alltid med. Jeg synes jeg har en flott og variert jobb.