Får fraværet ned med nærværseksperter

– Mange kommunale ledere tror vi er spioner og ikke pionerer når vi tar kontakt, smiler nærværspionerene Enok Abrahamsen og Bente Leversen. De to er en del av nærværsprosjektet som Bergens helsebyråd Christine B. Meyer (H) satte i gang i 2008.

– Bakgrunnen var at sykefraværet var veldig høyt. Det innebar en stor tapping av ressurser. Kommuneøkonomien blir stadig mer stram, og jeg tenker at i stedet for å redusere årsverk, kan vi få mer ut av dem, sier Meyer til Kommunal Rapport.

Sykefraværet i Bergen var på 10 prosent i andre kvartal da prosjektet startet. I tredje kvartal 2010 er sykefraværet 8,3 prosent.

Ett av tiltakene i det fireårige prosjektet er fem nærværspionerer som reiser rundt til «røde virksomheter». Dette er barnehager, sykehjem og andre virksomheter som har et sykefravær på 15 prosent og høyere. Rett før sommeren lyste sykefraværet i Flaktveit barnehage på Åsane i Bergen rødt. Fraværet var hele 16,7 prosent. Styrer Rune Olsen Espe ble ikke forskrekket da nærværspionerene tok kontakt.

– Jeg hadde hørt om pionerene på forhånd og var forberedt. De sendte først en mail. Så kom en hyggelig telefon. Da de kom til barnehagen, var det hele ufarliggjort, sier han.

Lager egne tiltak

Nærværspionerene hadde først et møte med Espe. Så fikk arbeidsmiljøgruppa (AMG), som består av tre ansatte, i oppgave å kartlegge hva de 24 ansatte synes om arbeidsmiljøet. Deretter laget arbeidsmiljøgruppa sammen med styreren en handlingsplan som inneholder tiltak som skal få opp nærværet i barnehagen.

– Vi ba om skriftlige svar på spørsmål om det fysiske arbeidsmiljøet, det psykososiale og på organisering. Det var veldig nyttig med en slik gjennomgang. Vi ble blant annet enige om å gå på tur utenom arbeidstiden hver fjortende dag. Da snakker vi om andre ting enn jobben, sier Vera Olsen som sitter i AMG og som også er verneombud.

Noen av de andre tiltakene er:

·• Kjøpe inn en ekstra «påkledningsstol»

·• Redusere støyen på avdelingene

·• Julebord

·• Volleyballturnering

·• Julekalender

·• Nærvær er blitt et fast punkt på alle personalmøter og planleggingsdager

Hovedtanken til pionerene er at de skal sette i gang prosesser som gjør at virksomheten selv kan finne ut hva de kan gjøre for å øke nærværet.

– De kan lære av andres erfaringer, men de må gjøre tiltakene om til sine egne tiltak. Alle virksomheter er forskjellige, og alle ledere er forskjellige, sier nærværspioner Bente Leversen.

– Vi hørte på et seminar at Fredrikstad hadde veldig godt utbytte av at de hadde begynte å lage grøt fredag hver fredag. Men det er ikke sikkert det nytter for andre å begynne å lage grøt. Det er det at en samles én gang i uka og at en selv har bestemt hva som skal gjøres, som viktig. En kunne spist hva som helst, sier lederen for nærværsprosjektet Trine Samuelsberg.

Mye tyder på at Flaktveit barnehage har funnet sin oppskrift. Tallene for tredje kvartal 2010 viser at sykefraværet i barnehagen har gått ned til 9 prosent.

Hedrer heltene

Byråd Christine B. Meyer ønsker å fokusere på nærvær fordi det førertil andre tiltak enn de tradisjonelle fraværstiltakene.

– Fravær og nærvær er ikke speilvendte. Nærvær handler om hva som trigger deg til å gå på jobb. Nærværsarbeid gir andre verktøy og setter fokus på utvikling, etterutdannelse og hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge arbeidsdager for en periode slik at arbeidstakere som ikke fungerer 100 prosent likevel kan jobbe, sier hun.

Meyer ønsker å rette oppmerksomhet mot dem som er på jobb. Én gang i året arrangerer kommunen en nærværsdag i Grieghallen. Der deles det ut to pokaler og 50.000 kroner til hver arbeidsplass som vinner. Én pokal gis til en enhet som har vist veldig forbedring, som helst er langvarig. Den andre deles ut til en enhet som har et stabilt, høyt nærvær.

– Pengene brukes til tiltak for kan forbedre arbeidsmiljøet enda mer. Når kvartalstallene kommer, plukker vi dessuten ut enheter som viser forbedring, og sender dem fruktkurver. Vi deler også ut nærværskake. Alt dette handler om å fortelle de ansatte at vi ser deres innsats, sier Meyer.

– Kolliderer ønsket om inkludering med målsettingen om å få ned sykefraværet? Blir ansatte som ikke kan yte 100 prosent presset ut?

– Det er mange uføre som ikke kan yte 100 prosent, men som likevel kan bidra. Kommunene trenger flere hender. Mange er for eksempel ensomme, for eksempel på sykehjem, og det er klart at mange kunne gjort en viktig jobb med å besøke disse. Men da trenger kommunene lønntilskudd fra staten.

– For snille

Barna i Flaktveit barnehage leker ute med våte votter etter høstens aller første snøfall når Kommunal Rapport kommer på besøk. De er mer opptatte av å ake og spa snø i bøtter enn hvilke voksne som er ute med dem denne dagen. Men Meyer og nærværspionerene understreker at nærvær handler om barna.

– Kommunene må bli tøffere. Vi kan godt ansette arbeidstakere som ikke yter 100 prosent, men vi kan ikke ta et sosialt ansvar. Derfor bør staten som sagt gi lønnstilskudd til kommunalt ansatte som for eksempel er 50 prosent uføretrygdet. Vår oppgave er brukerne. Tjenestene blir dårligere når vi må sette inn vikarer fordi ansatte er borte fra jobb, sier Meyer.

På møterommet til byråden står en liten gul, frodig humle laget av glass. Meyer gjør det klart at hun ikke vil la humla suse i virksomhetene.

– Kommunene har vært for snille. Vi har avdekket kulturer som at «nå har jeg vært syk lenge, jeg ser at du er sliten, nå er det din tur». Nå har vi hatt prosjektet i to år, og kan begynne å pirke i de vanskelige temaene. Arbeidslivet er veldig rettighetsorientert. Men hvilke plikter har ansatte? Dette temaet tar vi nå opp i workshops for lederne, de må få verktøy til å takle vanskelige samtaler for å holde nærværet oppe.

I Flaktveit barnehage har styrer Rune Olsen Espe lært at det viktigste nærværsarbeidet gjøres mens de ansatte er friske.

– Det er utrolig viktig å kjenne sine ansatte. I forrige uke var en ansatt borte, og fredag satte jeg meg ned med vedkommende. Vi snakket i to timer. Det var veldig viktig å sette av de to timene, ellers ville jeg hatt fullt opp den neste uka, sier han.