Elever foretrekker yngre lærere

Dette kommer fram i en masteroppgave i pedagogikk som Alf-Dagfinn Antonsen har skrevet ved Universitetet i Tromsø. Han har undersøkt hva lærernes alder betyr for samhandling i ungdomsskolen.

I forbindelse med oppgaven har Antonsen intervjuet 126 ungdomsskoleelever på fem ungdomsskoler i Nordland. Han fant ut at elevene opplever liten medvirkning når lærerne er eldre.

- De føler i liten utstrekning at de kan medvirke til egen skolehverdag og læringssituasjon når de har eldre lærere. De yngre lærerne slipper elevene mer fram, sier Antonsen.

Antonsen, som selv er 57 år og har bakgrunn som lærer, definerer en lærer over 50 år som «eldre». Men han har ikke brukt et eksakt aldersskille når han har intervjuet elevene.

Vil jobbe i grupper

Antonsen har gjort intervjuene på tre byskoler, en skole i en mindre kommune og en skole for elever som har vanskelig for å tilpasse seg den ordinære skolen. I sistnevnte ser han i enda sterkere grad enn ved de andre skolene en sammenheng mellom elevenes mulighet til påvirkning og deres lyst til å lære.

- De finner seg ikke til rette i den ordinære skolen, blant annet fordi de ikke kan påvirke sin egen skolehverdag, sier han.

Ungdomsskoleelevene ønsker å påvirke skolehverdagen gjennom arbeidsform. Blant annet ønsker de å jobbe mer i grupper og mer med prosjektarbeid.

Dette er noe eldre lærere ikke legger opp til, ifølge elevene Antonsen intervjuet.

For lite videreutdanning

Noe av diskusjonen rundt eldre lærere kan komme av manglende etter- og videreutdanning, tror Kari Sletten, leder i Utdanningsforbundet Nordland Hun mener at det er uakseptabelt at lærere skal stå i den samme jobben i flere tiår år uten faglig påfyll, mens den ene reformen avløser andre.

- Det er urettferdig å beskylde lærerne for ikke å ha fornyet seg, hvis den etterutdanningen de får er mangelfull, tilfeldig og usystematisk, sier Sletten.

Hun understreker at skolen trenger den erfaringen eldre lærere har med seg, og er opptatt av at seniorer skal få mulighet til å stå i jobb lenger, men at det da må legges godt til rette for det.

Sletten viser til at det i forbindelse med Kunnskapsløftet er satt av betydelige midler til videreutdanning, men at det er vanskelige å få en tilfredsstillende oversikt over hva pengene er gått til.