Byens tonesetter

Det var rådhuset som tok kontakt med meg og lurte på om jeg var interessert i å bli klokkenist. Dette var i 1998, og man hadde planer om et nytt klokkespill til 2000-årsjubileet. Jeg hadde aldri spilt klokkespill, men jeg er utdannet organist og kordirigent. Først dro jeg tre uker til Den Skandinaviske Klokkenistskole i Danmark for å teste om dette var noe for meg. Jeg likte det godt og begynte på en toårig utdanning. Senere har jeg tatt en treårig påbygging. Denne utdanningen har kommunen kostet på meg. Til slutt har jeg tatt en toårig solistutdanning, som jeg har betalt selv.

Jeg er ikke kommunalt ansatt, men har en kontrakt med kommunen på et visst antall konserter, komposisjon, administrasjon av urverk og timemelodier og omvisninger i året. Jeg vil tro det tilsvarer en 60 prosents stilling. Resten av tiden er jeg frilanser.

Etter at Oslo Rådhus fikk nytt klokkespill, har Uranienborg kirke og Oslo Domkirke også fått sine konsertklokkespill. I 2004 fikk vi lagt World Carillon Congress for klokkenister til Oslo og dermed satt internasjonalt fokus på norsk klokkespillkultur. Vi er fem i Norge som behersker dette instrumentet og 400 i hele verden. Så det er ikke flere enn at vi vet om hverandre.

Ellers i Norge finnes det konsertklokkespill i Nidarosdomen, Molde domkirke, Stavanger domkirke, Sandefjord kirke og Bragenes kirke i Drammen. Jeg synes klokkespillene er for lite brukt, og de byene som har et slikt instrument, bør engasjere en klokkenist. Etter at Oslo Rådhus satset på sitt klokkespill, har det skjedd mye positivt, så det er bare for andre byer å følge etter.

Jobben min her i rådhuset er blant annet å skrive musikk for det automatiske klokkespillet. Jeg har et vinter- og et sommerprogram, og melodiene varierer fra morgen til kveld. For eksempel spilles Morgenstemning av Grieg klokken åtte. Ved femtiden, når folk går hjem fra jobben, velger jeg av og til mer lystige sanger og til kvelds vuggesanger.

Julen og 17. mai har eget tilpasset program. Ved spesielle anledninger spiller jeg melodier som passer til. Da det var Europride og homoparade i Oslo, spilte jeg YMCA, for eksempel. Da George Harrison døde, spilte jeg Beatles.

En må være veldig bevisst på at man bringer musikk ut i det offentlige rom. Et klokkespill er ikke et instrument for kun ny og eksperimentell musikk. Det er et folkelig instrument. Det skal være kjent og nynnbart, det som kommer fra klokketårnet. Helt siden de første klokkespillene kom på kontinentet, har det vært spilt populærmusikk på dem.

Hver onsdag klokken 13.00 har jeg en 20 minutters lunsjkonsert. Om sommeren er det konsert søndag klokken 17.00. Da tar jeg imot ønsker. En gang spilte jeg Bergenssangen for en bergenser som hadde bursdag og jobbet nede i gata her. Kollegene sørget for å åpne vinduene, og tårene strømmet, da mannen fikk høre sin bysang. Sånt synes jeg er moro å få melding om.

Jeg får mye respons fra publikum, men ingen kan jo se meg, og jeg sitter stort sett her alene, hvis det ikke er omvisning mens jeg spiller. På juridisk fakultet, rett nedenfor rådhuset, har jeg en fanklubb. Og jeg synes det er ekstra moro å gå på Karl Johan og høre noen plystre en melodi som nettopp er spilt fra klokketårnet. Da føler jeg at jeg har nådd fram.

Å spille på et klokkespill er nesten som å spille orgel. Men du slår på tangentene med en løs knyttneve. Jeg sitter rett under de 49 klokkene på taket og en vaier trekker i kolben som slår i klokkene.

Klokkene i Oslo Rådhus er laget hos Norges eneste klokkestøper, Olsen Nauen i Tønsberg. Før år 2000 hadde rådhuset noen franske klokker, og de spilte falsk. Det var 50 år med klager, kan rådhusforvalteren fortelle.

Jeg synes jobben hadde vært litt trist, om jeg bare skulle sitte her i rådhuset. Men jeg får god anledning til å reise rundt i verden for å spillekonserter. Det er mange forskjellige instrumenter jeg får spille på, og standarden er varierende. I midten av juni skal jeg til et sted i Frankrike hvor jeg vet jeg må spa duelik rundt klokkene og skrape fugleskitt av krakken før jeg starter. Men jeg synes det er et fantastisk instrument å beherske og angrer ikke på karrierevalget.