Arver strid om arbeidstid

Resultatet av fjorårets forhandlinger om arbeidstid for lærere skaper ingen revolusjon i norsk skole. KS og Utdanningsforbundet har fortsatt forskjellig syn på hvordan lærernes arbeidsdag bør se ut. Men de ble like før jul enige om å forlenge den gamle avtalen i nye to år.

Det betyr at lærernes arbeidsår fortsatt er kort og intensivt, med 43 timers skoleuker og anledning til å jobbe ti av timene hjemme.

Utdanningsforbundets nye leder Mimi Bjerkestrand vil verken kommentere kravene som ble satt fram i forhandlingene eller prosessen, som hun selv ikke deltok i.

– Det jeg forholder meg til, er at partene ble enige om å forlenge den gamle avtalen i to år, med noen endringer, sier Bjerkestrand, som overtok ledervervet etter Helga Hjetland 1. januar.

Lokale avtaler

Endringene gjelder lokale arbeidstidsavtaler. Heretter behøver ikke lokale forhandlinger om arbeidstid skje hvert år. Inngåtte avtaler gjelder til den ene parten sier dem opp.

Hvis rektor og lærere ikke klarer å bli enige om en avtale, skal KS og Utdanningsforbundet bistå. Oppnås ikke enighet, er det de som fastsetter innholdet i den lokale avtalen. Det er ikke automatisk den sentrale avtalen som gjelder.

KS håper dette vil bidra til at flere heretter vil prøve ut andre arbeidstidsordninger enn det som er avtalt sentralt. Men Bjerkestrand vil ikke oppfordre sine tillitsvalgte til å gå i forhandlinger om dette.

– Vi er opptatt av at det ikke skal skje med tvang, men ut fra lokale ønsker og behov, sier hun.

– Det som er viktig for oss, er at skolene har arbeidstidsavtaler som partene lokalt er fornøyde med, og som fremmer et godt lærings- og arbeidsmiljø. Avtalene må ivareta lærernes behov for å bruke tid på skolens kjerneoppgaver; undervisning, forberedelser og vurderinger.

Ujevn arbeidsbyrde

KS krevde følgende endringer i den sentrale avtalen:

• Arbeidsåret strekkes over to nye uker, utenom elevenes skoleår, som brukes til planlegging og kompetanseutvikling.

• Cirka en time mer bundet arbeidstid per uke. På årsbasis 35–50 timer, avhengig av trinn.

• Rektor kan justere den enkelte lærers undervisningsplikt med inntil 4 prosent. For en lærer på barnetrinnet betyr det inntil 30 flere/færre timer per år.

Begrunnelsen for det siste forslaget er at lærerne i dag har veldig ulik arbeidsbyrde, avhengig av hvor stor og krevende elevgruppe de har ansvar for.

KS firte på de to første kravene i siste runde, men nådde ikke fram på noen av punktene.

Bjerkestrand bekrefter at det er store forskjeller i lærernes arbeidsbyrde, men vil ikke kommentere noen av KS’ krav. Hun vil heller ikke røpe Utdanningsforbundets motkrav, selv om i alle fall ett er kjent: Å redusere undervisningsplikten for alle kontaktlærere med en hel eller halv time per uke. Det ville krevd mange nye lærere og kostet 200–400 millioner kroner, ifølge KS.

Tidstyvene

Tidsbrukutvalget slo før jul fast at for mye av lærernes tid går med til møter og rapportering og for lite til å forberede undervisningen. Løsningen er ikke at lærerne skal planlegge i sommerferien, ifølge lederen i Utdanningsforbundet.

– Undervisningen er dynamisk. Du kan ikke sitte i august og planlegge undervisningen i oktober, sier hun.

Bjerkestrand oppfordrer skolene til å bruke utvalgets rapport til å diskutere hvordan de bruker arbeidstiden. Hun er enig med utvalget i at det er rektors ansvarat lærerne bruker tiden på skolens kjerneoppgaver. OECD-undersøkelsen Talis pekte på manglende ledelse og oppfølging av lærere – og elever – som et hovedproblem i norsk skole. Bjerkestrand er helt enig og etterlyser særlig mer pedagogisk ledelse.

– Skal rektor utøve ledelse, må vel lærerne også være til stede på skolen?

– Rektor har helt klart et lederansvar for at elevene får best mulig undervisning. Det forutsetter at lærerne får nok tid både sammen med elevene, sammen med kolleger og til individuelt arbeid.

Frisk debatt

På Kommunal Rapports nettside var det i høst frisk debatt mellom lærere om arbeidstiden. Mens noen forsvarte dagens ordninger, tok andre til orde for tilnærmet normalarbeidstid i skolen. Lærere som har inngått lokale avtaler om mer bundet arbeidstid, er veldig fornøyde. Bjerkestrand avviser at dette er et konflikttema internt i forbundet.

– Det er stor enighet blant våre medlemmer om at lærerne må få tid til å konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, sier hun.

Den norske delen av OECD-undersøkelsen Talis viser store forskjeller i lærernes arbeidstid. Noen jobber mer enn 43 timer i uken, mens mange jobber mye mindre enn avtalt. Utdanningsforbundets leder tror ikke dette stemmer.

– Vi må forutsette at lærerne utfører sitt fulle årsverk innen de rammene som blir gitt, sier Bjerkestrand.