Satser stort på festivalsommer

Quartfestivalen i Kristiansand, Notodden Bluesfestival og festspillene i Bergen har alle hørt om. Men visste du at Aremark har en elgfestival annenhvert år, at Nyksund i Øksnes kommune huser en fortellerfestival og at shantysangere samler seg i Bamble hver sommer? Til Karlsøya i Troms kommer gamle raddiser og unge pønkere for å feire motkreftene i samfunnet, og på Lillehammer er det litteraturen og Sigrid Undset som står i sentrum.

Festivaler er nå skrevet inn i kommuneplanene og er blitt satsingsområder. De får tilskudd fra kommunekassene og statsbudsjettet, og kommunene stiller sine tjenester til disposisjon. Men det er for en stor del frivillige organisasjoner og entusiastiske enkeltpersoner som står for gjennomføringen.

Bygger identitet

- En festival kan profilere et område, skape entusiasme og gi regional utvikling. Den kan bygge identitet og ikke minst gir den oppdrag til og er en møteplass for kunstnere, sier leder i organisasjonen Norske Festivaler, Øivind Pedersen. Han er også kultursjef i Lillehammer kommune. Organisasjonen har rundt 60 medlemsfestivaler, og disse festivalene omsatte for 280 millioner kroner i fjor. Da er ikke ringvirkningene for handelsstand og turistnæring tatt med.

Det er flest musikkfestivaler, og antallet øker. Billedkunst, teater, litteratur og film er andre kunstarter som har sine festivaler. Matfestivaler blir det stadig flere av, og alle hobbyer har snart sin egen festival. Kommuner som har fosteret en eller annen kjent person bygger gjerne en festival rundt berømtheten.

- Mange kommersielle aktører rir på festivalbølgen. Det som før het messer eller handelsdager blir kalt festival. Alle kan kalle arrangementet sitt festival, men offentlige myndigheter har spesielle kriterier for å gi støtte til en festival, sier Pedersen.

For å få offentlig støtte til en festival skal den ikke ha et kommersielt formål, og overskuddet skal ikke gå tilbake til eierne.

Mye kultur for pengene

- Hvorfor vokser antall festivaler fra år til år?

- For publikum er festival er en fin måte å dyrke sine interesser over flere dager. Festivalene setter deg i en helt spesiell tilstand, du møter likesinnede og kan hengi deg til opplevelsen, sier Øivind Pedersen. Dessuten er det lettere for en festival å mobilisere frivillige og media.

- Det er jo både fint og morsomt med festival. De fleste bygger på frivillighet, og for kommunene er det en fin måte å få mye aktivitet for lite penger på, sier leder for de kommunale kulturarbeiderne (NOKU) Ingrid Grandum Berget. Hun er til daglig kultursjef i Bamble kommune på telemarkskysten. Der har de to store festivaler, Shantyfestivalen og en fiskefestival.

- Hos oss yter kommunen litt økonomisk støtte, samt at teknisk etat hjelper til med blant annet avsperring av områder og rydding. Jeg har inntrykk av at kommunene hjelper til med infrastrukturen og ting som ikke synes så godt, sier Grandum Berget.

Tom Markus er ildsjelen bak Shantyfestivalen i Langesund i Bamble. Første arrangement var 1991. Nå kommer 500-600 korsangere fra Europa, USA og Australia til byen første helga i juni. Det er konserter, dans og show tre dager til ende. Tusenvis av besøkende møter opp.

- Vi får 20.000 kroner av kommunen. Det er ikke mye, men de låner bort biler og hjelper oss med mye. Hovedsponsor er Grenland havn, og næringslivet sponser en frokost for alle deltakerne, sier Markus.

Samfunnsengasjerte tekster

Karlsøyfestivalen på hippieøya i nord vokser for hvert år. Karlsøya ble berømt på 70-tallet fordi hippier og andre som ønsket en alternativ livsstil flyttet dit. Det har vært 100 innbyggere der. Nå er det rundt 40 som driver med jordbruk, geitehold og kunst. I fjor kom det 2.000 mennesker til øya for å høre musikk og foredrag.- Dette er en politisk engasjert festival langt til venstre. Vi ønsker artister med samfunnsengasjerte tekster, sier Svein-Egil Haugen, som selvfølgelig ikke er festivalsjef, men koordinator for en festival med flat struktur.

Festivalen får 50.000 kroner fra kommunen og 20.000 kroner fra kulturrådet. Fylket bidrar også økonomisk, mens kommersielle sponsorer blir silet.

- En festival som vår kan jo ikke la seg sponse av Coca-Cola, sier Haugen. Festivalen huser artistene privat, mens publikum må ligge telt. Så litt forskjell er det på folk, selv på Karlsøyfestivalen.