Kulturell egenart penger i kassa

- Vi får en globalisering, hvor landegrensene utviskes. Folk bli mer like, men nettopp derfor blir det viktig å markere det lokale, mener forsker Dag Jørund Lønning ved Telemarksforsking.

Sammen med kollega Åsne W. Haugsevje har han laget rapporten «Kulturminne og kulturmiljø som grunnlag for verdiskaping. Hva kan kulturøkonomien bidra med?» Rapporten er en del av et femårig forskningsprogram der forskerne skal rapportere og bistå kommuner og tettsteder med å utvikle kulturkapitalen. Å dyrke den kulturelle egenarten er bra for turismen, men også for stedets image, som igjen er viktig for hvor folk vil bo og bedrifter etablere seg.

Kulturøkonomiske strategier innebærer også at lokalsamfunn selv definerer hva som er spesielt for dem og er med på å utvikle prosjektene.

EU satser på bygda

- Når vi vurderer kulturminner, må vi bort fra objektfokusering. Kulturminnene må settes inn i lokal sammenheng. Det gjelder å se en helhet og la folk oppleve et levende kulturmiljø, sier Lønning.

I Norge er vi i startgropa når det gjelder å betrakte kultur som økonomisk satsingsområde. Men internasjonalt er kulturøkonomi og opplevelsesøkonomi innarbeidede begreper. Vi er på vei fra en tjenesteøkonomi over i en opplevelsesøkonomi.

Også her til lands bruker folk mer penger på kulturelle opplevelser enn på mat, og det samme forbruksmønsteret viser seg i mange vestlige land.

EU har i ti år hatt et eget bygdeutviklingsprogram med fokus på kultur. Evalueringen etter de ti første årene konkluderte med at et steds viktigste ressurs er det eksterne bilde av stedet, altså stedets image. Og kulturelt særpreg er avgjørende for image.

Mange byer er også i ferd med å bygge seg en ny image med kulturen som motor.

«Et Norge i miniatyr»

De fleste regioner vil gjerne peke på at de har alt, og markedsfører seg som «et Norge i miniatyr». Dagbladet hadde i vår en artikkelserie som omtale alle steder i landet som bruker dette slagordet, og serien gikk i ukevis.

Lønning har gjort en studie av Telemark, som også ønsker å være et Norge i miniatyr. Men det viste seg at det slett ikke er dette bildet folk har av Telemark. Nordmenn flest forbinder verken byer eller kystlinje med Telemark. Bygdekultur derimot, preger fylkets eksterne bilde. Altså må kommunene i Telemark finne de unike bygdemiljøene og markedsføre dem.

Morgedal med sin skihistorie er et sted det jobbes med. Hjartdal har satt i gang et eget prosjekt med restaureringa av gamle eldhus som blant annet skal leies ut til turister. Slåttefestival har man også bygd opp i Hjartdal de siste årene.

Forsker Lønning mener mye lokal kultur ligger brakk i Norge i dag. Derfor har utviklingen av lokale prosjekter et stort potensial.

- Mennesker i dag er veldig på søken etter mytologi, og her til lands er vi storimportør av mytologi. Men vi har jo selv mye spennende mytologi som kan tas fram, sier Lønning.