Fjerner festbremsen for godt

Uken etter åpningsseremonien tar arrangøren sikte på å gjøre et varig innrykk i lokalpolitikken. Veien dit går gjennom å endre folks oppfatning av kunst og kultur.

- Når det skjer noe i hodene til folk, blir det også interessant for politikerne å følge opp, hevder prosjektdirektør Rolf Norås i Stavanger2008.

Den tidligere kultursjefen i oljehovedstaden som nå er blitt europeisk kulturhovedstad, har fått fem års permisjon, mest for å jobbe med kulturbyåret. Det var han som banket søknaden som fikk tilslaget i EU for tre år siden, og det er han som skal sørge for at folkefesten setter et varig preg på regionen etter at stafettpinnen har gått videre. En del av planen er å la bidragsyterne bak de 1.117 offisielle kulturbyprosjektene dokumentere et langsiktig perspektiv.

- Alle må gjennomføre en undersøkelse som ikke er anonym og heller ikke frivillig. Slik får vi håndfaste erfaringer å bruke etterpå, fastslår Norås.

Skuslet bort

De siste årene har prosjektdirektøren reist Europa rundt og diskutert med nøkkelpersonene i tidligere kulturhovedsteder. Klarte de å endre folk?

- Tidligere europeiske kulturhovedsteder sier at de skuslet bort en mulighet, men vi har tenkt å gjøre kultur viktig for folk, forteller Norås.

Han mener det er gjort på en ettermiddag å sette sammen tall som viser økt turisme, mer omsetning på museene og høyere kulturbudsjetter lokalt.

- Det interessante er det som skjer inni hodene til folk, sier Norås.

Ikke glansbilde

Stavanger2008 har engasjert en gruppe forskere fra Universitetet i Stavanger (UiS) og forskningsstiftelsen IRIS til å evaluere arrangementet. Forskerne gjorde en hovedstudie av regionen i fjor høst og skal gjøre en ny i 2009 for å lete etter forskjeller som kan spores til kulturbyåret.

Ved siden av forskningsprosjektet har medielæreren Hans Eirik Voktor fra UiS fått i oppdrag å lage en dokumentarfilm fra hele året.

- Noen spør om jeg er gal, for Voktor er kjent for å være svært kritisk og ikke la seg instruere, forteller Norås.

Målet til strategidirektøren er imidlertid å få til et ærlig bilde av arrangementet.

- Jeg vil ikke ha noe glansbilde, sier han.

På skuldrene

En offisiell EU-rapport om ettervirkningene i tidligere kulturhovedsteder viser at samarbeidet mellom lokale folkevalgte og kulturadministrasjonen har sviktet i etterkant. Politikerne har ikke vært villige til å fortsette med ekstrautbetalinger til ny produksjons- og infrastruktur i kultursektoren.

Aldri tidligere har Norås registrert sterkere politisk forankring enn under planleggingen av kulturbyåret i Stavanger. Fra saken ble behandlet på Stortinget i 2003 til åpningen lørdag, har politikerne sittet på skuldrene til administrasjonen - ikke omvendt, ifølge den tidligere kultursjefen.

- Vi snakker tverrpolitisk hele veien, bortsett fra når det gjelder ett parti, som er stort, men isolert, smiler han.

Venter bivirkninger

Nylig hadde Stavanger sitt første planleggingsmøte for en samlet kunst- og kulturplan fram til 2014. Utkastet til planen, som blir utsatt på grunn av kulturbyåret, kommer til å forutsette kulturelle bivirkninger på alt fra næring til skole og helse.

- Hvordan skal kulturbyåret gi effekt for disse sektorene?

- Først ønsker jeg en erkjennelse av kultur som et mål i seg selv, ikke et middel for andre hensyn. Dernest er det slik at dess bedre vi lykkes innenfor kultur, dess bedre klarer vi oss på andre felter etterpå, sier Norås.

Han sikter til de store selskapenes behov for å framstå som attraktive for nye hoder, som det er desperat mangel på i Stavanger-regionen. Den som klarer å skape assosiasjoner til kunst ogkultur, har et stort fortrinn som potensiell arbeidsgiver for unge folk med høy kompetanse.

- Noen ser først på barnehagetilbud og tjenester for eldre når de skal flytte på seg, men kultur scorer stadig høyere som mål på attraktive byer.

Kulturspørsmål i kø

Mens arrangøren gnir seg i hendene over oppnådde sponsorbudsjetter, full klaff på åpningen og politisk konsensus om kulturhovedstaden, står ubesvarte kulturspørsmål i kø på Nord-Jæren.

Interessegruppen «Ka då ittepå», som ledes av kunstneren Jan Hugo Haugen, presser på for å få konkrete adresser og eiendommer til kulturformål. Stavanger har kronisk mangel på lokaler til frie kunstnere, ikke minst fordi boligprisene har økt 20-30 prosent årlig de siste par årene. Det er ventet at kulturbyåret indirekte vil presse unge kunstnere ut i periferien, ikke minst fordi bykjernen blir mer attraktiv som boligområde for yngre, ressurssterke familier.

Blant de ømmeste kulturspørsmålene finner vi Rogaland kunstsenter, en formidlingsinstitusjon for billedkunst og kunsthåndverk på Nytorget i sentrum av Stavanger. Bystyret har vedtatt å rive bygget, uten at nye lokaler har kommet på plass.

Samtidig står store bygg som Hermetikkfagskolen og Norges Bank tomme i sentrum av byen om et års tid. Kulturscenen Tou Scene ble så vidt reddet fra konkurs for to år siden - takket være gjeldsordning og midler på statsbudsjettet. Store arealer står i dag ledige på denne gamle bryggeritomta 1 kilometer øst for Stavanger sentrum.

- Det er en misforståelse å tro at Stavanger2008 skal gi svar på spørsmål om Rogaland kunstsenter, Tou Scene eller andre eiendommer. Vår jobb er å se til at estetikk, arkitektur og design blir viktigere premissleverandører i byutviklingen, sier Norås.

Kultursjef Siri Aavitsland sier kulturbyåret har gjort det lettere å få fremmet kultursaker for politikerne. Hun lover å finne en løsning på mangelen på lokaler til byens kunstnere i løpet av året.

- Må tenke langsiktig

Da Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, gikk mye galt. Involverte etater og andre aktører hadde ulike agendaer, og samarbeidet ble til slutt fraværende på viktige områder. Arrangøren stilte ikke krav om langsiktighet til deltakerne, men likevel ble langtidseffekten tydelig. Dette i form av økt internasjonalisering av kultursektoren, samt turisme og kultur generelt. Billettsalget til kulturinstitusjonene økte mellom 30 og 70 prosent, ifølge kommunen.

- Det er veldig riktig å kreve at alle deltakerne tenker langsiktig, sier kulturbyråd Henning Warloe i Bergen.

Han konstaterer at Bergen er kulturbyårets eneste samarbeidskommune utenfor Rogaland.

- Vi tok kontakt for tre år siden med ønske om å hjelpe til, og vi har levert litteratur, jazz og nå senest en opplevelsesskulptur i gave til Stavanger, forteller Warloe.

Han mener Bergen i dag ligger et hestehode foran andre byer når det gjelder profesjonell kulturplanlegging.

- Både Bergen og Norge vil få fordeler av at Stavanger2008 lykkes, og jeg tror de kan gjøre det enda bedre enn oss, sier Warloe.