Regjeringen må være pådriver

Ofte ser vi at det er IKT-systemene i norske kommuner som forhindrer digitaliseringsløpet. Det er leverandørene som styrer farten, ikke regjeringen eller kommunene selv. Kommunestrukturen med 428 kommuner er også til hinder for digitalisering. Her er det stor variasjon i størrelse, utnyttelse og bruk av IKT. I tillegg får vi uforpliktende og vage mål og visjoner fra regjeringen, som heller ikke fører til sentrale og felles IKT-tiltak.

Vi liker å tro at Norge har kommet langt i «digitaliseringen» av offentlig sektor, men det er ikke tilfelle. Norge ligger midt på treet av landene i Europa på eGovermentstatistikken, og bare en tredel av tjenestene er digitalisert, ifølge stortingsmeldingen Digital agenda for Norge. «Det er typisk norsk å være god», sa Gro Harlem Brundtland, men hva er det som hindrer oss i å bli bedre på digitalisering?

Gammel teknologi

En typisk mellomstor norsk kommune har mellom 50 og 100 forskjellige IKT-fagsystemer. Dette er oftest hyllevare fra et fåtall leverandører. De leverer standardisert programvare tuftet på «gammel» teknologi, som ikke løser regjeringens visjon om digitalt førstevalg.

For eksempel har vi har i dag fire leverandører av sak-arkiv-systemer til norske kommuner, men det finnes sikker over 100 forskjellige sak-arkiv-systemer i drift. Dette fordi kommunene kjører forskjellige versjoner av de samme systemene, noe som igjen fører til at vi har systemer som ikke kan utveksle data og snakke sammen.

En middels stor kommune legger igjen flere millioner i årlig vedlikehold på disse «gamle» systemene. Hva får de igjen? Leverandørene kommer riktignok opp med nye moduler, men disse bygger på den gamle teknologien, koster penger og øker det årlige vedlikeholdet. Det hjelper lite å gå ut på anbud for å skifte system, da det er få systemer å velge i. De fleste er bygget på «gammel» teknologi, og er ikke vesentlig bedre enn de andre.

Trenger standardisering

Har vi kommet inne i en bakevje vi ikke kommer ut av?

Kommunene må komme seg bort fra stadig økte kostnader til drift av gamle systemer, og over til å investere i nye IKT-systemer som er tidsriktig og bygget på en standardisert arkitektur. Men disse systemene finnes ikke per i dag, så hvordan skal vi komme dit? Regjeringen må være pådriver og stille konkrete krav til prosjekter som skal gjennomføres.

Storparten av de 428 norske kommunene er små og har under 5.000 innbyggere. Mange av disse har verken mulighet eller evne til å følge den digitaliseringstakten vi nå står overfor. Hvordan skal hver lille kommune makte å tilfredsstille krav til elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren, følge norm for informasjonssikkerhet og samtidig sørge for overvåking av meldinger? Økonomien er ofte dårlig, de har en halvstilling på IKT-avdelingen, og de kjører på gamle versjoner som ikke kan kommunisere med meldingstjenere og mangler ildsjeler.

Resultatet blir gjerne interkommunale og regionale-samarbeidsorganer, som i mange tilfeller fungerer utmerket. Så all ære til de som står sammen og samarbeider, og på den måten etablerer tradisjoner for å dele erfaringer og kunnskap. Særlig innen IKT er det viktig med samarbeid, da felles IKT-systemer legger videre grunnlag for utstrakt tjenestesamarbeid. Ettersom kommunene stort sett benytter de samme «gamle» IKT-systemene, er det vel mer fornuftig å drifte systemene i fellesskap.

Realiteten illustrerer at kommunestrukturen er utgått på dato!

Mange visjoner – lite konkretisering

Helt siden 1997 har alle regjeringer utarbeidet eNorge-planer som sier noe om digitalisering av offentlig sektor. Her har det kommet fram mange visjoner, men det har vært mangel på konkrete prosjekter og finansiering. Det har vært gjennomgående at planene og målene har vært uforpliktende, iallfall for kommunesektoren. For å få felles arkitektur og bruk av standard IKT, har kommunene lenge vært villige til å gi fra seg «selvråderetten» innenfor fagområdet.

Kommunene både forventer, og vil, at staten skal bestemme!

Teknologien er der, innbyggerne er rutinerte og vant til å betjene seg selv på nett, og kommunene er klare. Vi har store forventninger til «superdepartementet», og ser fram til Jan Tore Sanners forpliktende krav til forenkling, fornying og forbedring.