Kommunepolitikerne viktige for klimaet

Verdens ledere er enige om å redusere den globale oppvarmingen til 2 grader. En gedigen omstillingsprosess er nødvendig. Årlig klimagassutslipp per nordmann må ned fra dagens cirka 10 tonn til 1–2 tonn per person i 2050 – dersom vi skal ligge på det nivået som er nødvendig per verdensborger i et globalt lavutslippssamfunn.

Innen 2030 har regjeringen meldt inn et foreløpig mål om at Norges klimagassutslipp, sammen med EU, skal kuttes med minst 40 i forhold til 1990.

Uten kommunene på laget kommer vi aldri til å nå disse målene. Slik makt og myndighet er fordelt, er vi helt avhengige av at nasjonale, regionale og lokale myndigheter drar i samme lavutslippsretning.

Kommuner og fylkeskommuner sitter med en haug av funksjoner og virkemidler de kan ta i bruk for å få ned klimagassutslippene.

Jordbruk, energiforsyning, oppvarming av bygg, avfall og transport – disse sektorene står til sammen for omtrent halvparten av norske klimagassutslipp. Her har kommunene en nøkkelrolle.

Eksemplene på hvordan kommuner og fylkeskommuner kan vise vei, er mange. De kan sørge for at egen bil- og maskinpark er klimavennlig, velge fornybare og energieffektive oppvarmingsløsninger og materialer i bygg, miljøsertifisere skoler og helseinstitusjoner, ha kjøttfrie kantinedager, og legge til rette for at egne ansatte velger kollektivt eller sykkel.

Men verktøykassa rommer langt mer enn tiltak i egen drift. Vi forventer at kommunene bruker hele spekteret sitt.

Mulighetene spenner fra klimaprosjekter for skoleelever til å være restriktiv med å tillate nydyrking av myr og opprette klimapartnerskap med næringslivet.

Det offentlige kjøper hvert år varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner. Ved å stille miljøkrav til underleverandører kan kommuner og fylkeskommuner bidra til å skape et marked for klima- og miljøvennlige varer og tjenester. Her ligger store muligheter som kan brukes mye mer!

Østfold fylkeskommune har brukt sin innkjøpsmakt til å få busser på biodrivstoff, og det kommunale kollektivselskapet i Oslo-regionen har gjort tilsvarende og fått både bio- og hydrogenbusser.

Den kanskje aller viktigste klimaoppgaven for lokale myndigheter, er arealplanlegging. Det er kommuner og fylkeskommuner som bestemmer hvor vi skal bo og gå på skole, hvor vi skal jobbe, ha veier og bussholdeplasser. Omstillingen til lavutslippssamfunnet handler om å bygge byer og tettsteder som reduserer transportbehovet og minimerer bilbruken.

Dette vil ikke bare redusere klimagassutslippene, men også bedre luftkvaliteten, gi mindre støy og bedre folkehelsen gjennom mer bynært friluftsliv – flere gangveier og sykkelstier. Altså oppskriften på attraktive bomiljøer. Og dette gjelder ikke bare i de store byene.

Iveland kommune i Aust-Agder med 1.300 innbyggere viser at fortetting og samlokalisering kan gå hånd i hånd med å utvikle en attraktiv bygd. Kommunen har gått fra spredt planlegging til å satse på ett sentrum der flest mulig av hverdagens gjøremål skal kunne nås til fots eller til sykkel. Blant annet satses det på små boenheter og samling av servicetjenester som matbutikk, kafé, bibliotek og ungdomsklubb i kommunesenteret.

I byområdene må vi ha kollektivknutepunkter og legge til rette for parkering for pendlere. I Hokksund har kommunen bestemt at all vekst skal skje i en radius på 2 kilometer rundt jernbanestasjonen.

Det må legges til rette for at resterende motorisert transport kan skje på en klima- og miljøvennlig måte. I Østfold og Akershus har fylkeskommunene og en rekke kommuner gått sammen om å bygge ut infrastrukturen for lading av elbiler. I Kviteseid i Telemark sparer hjemmetjenesten tid ved å bruke elsykler.

Til slutt minner jeg om at alle kommuner skal ha en klima- og energiplan for hvordan de vil redusere klimagassutslipp og energibruk i egen drift og i kommunens geografiske område. For svært mange har tiden kommet for å revidere planene.

Klima- og energiplanen skal ikke ligge i en skuff, men være et viktig verktøy for kommuner som ønsker å utvikle morgendagens attraktive lavutslippskommune. Kommunene kan gjøre en viktig innsats for klimaet hvis de bare vil.

Dette er en viktig oppgave for mange nyvalgte kommunepolitikere.