Kommunen er frontlinjen i forebygging av ekstremisme

Ekstremismekommisjonen la i februar fram sin rapport. Kommisjonen mener at kommunene har en så viktig rolle i forebyggingen av ekstremisme at de vil begrense deres selvstyre og pålegge dem å arbeide for å forebygge ekstremisme.

I tillegg anbefaler de å senke terskelen for informasjonsdeling mellom ulike etater i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

NOU-en er nå på høring. Det er mange grunner til at kommunene bør studere rapporten grundig og levere høringssvar.

Ekstremisme kan forstås bredt eller smalt. En bred tilnærming er å forstå ekstremisme som aktiv avvisning av demokratiet og aktiv motarbeidelse av grunnleggende menneskerettigheter. Dette kan være gruppefiendtlige holdninger, hatefulle ytringer og trusler rettet mot for eksempel etniske, religiøse og seksuelle minoriteter, mennesker med funksjonsnedsettelse, folkevalgte eller samfunnsdebattanter.

En smalere forståelse er aksept og bruk av vold for å nå bestemte ideologiske, politiske og religiøse mål. Dette omtaler vi ofte som voldelig ekstremisme.

Ekstremisme og rekruttering til voldelig ekstremisme forekommer over hele landet. Etniske, religiøse og seksuelle minoriteter bosatt både i nordnorske bygder og i de store byene rapporterer om hatefulle ytringer og fiendtlige holdninger. Folkevalgte i småkommuner på Vestlandet og samfunnsdebattanter i Oslo melder seg ut av politikken eller vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten på grunn av hets og trakassering.

Radikalisering til voldelig ekstremisme er heller ikke kun et storbyfenomen. Flere av de norske fremmedkrigerne som tilsluttet seg IS, kom fra mindre tettsteder rundt omkring i hele Norge.

Radikaliseringsprosessene foregår i økende grad på internett. Dette gjør at en ung sårbar gutt i Distrikts-Norge også raskt kan radikaliseres og utvikle en aksept for bruk av ekstremistisk vold.

Kommuner har også viktige virkemidler for å forebygge både ekstremisme og voldelige ekstremisme. Virkemidlene er tett knyttet til kommunenes generelle oppgaver med å ivareta demokratiske funksjoner og yte tjenester til innbyggerne.

Grunnskolen skal utvikle mennesker med aksept, toleranse og anerkjennelse av demokratiet og menneskerettigheter. Samtidig skal kommunen utvikle og ivareta gode og inkluderende lokalsamfunn. Dette kan forebygge fremveksten av gruppefiendtlige holdninger og avvisning av demokratiet.

Godt og trygt oppvekstmiljø og sikre at borgerne opplever anerkjennelse og tilhørighet, forebygger også voldelig ekstremisme.

For personene som er i en negativ radikaliseringsprosess, eller som allerede har begått ekstremistisk vold, er kommunenes førstelinjetjenester avgjørende. Helse- og sosialtjenestene og barnevernstjenestene kan gi relevante tjenester som bolig, arbeid eller utdanning, helsehjelp og personlig veiledning.

Oppfølging av familien og lokalsamfunnet er også viktig oppgaver for kommunene. Kommunens tiltak må koordineres med andre offentlige etaters involvering, og tverretatlig samarbeid er i de aller fleste tilfeller avgjørende.

Til sammen gjør dette kommunene til frontlinjen i den brede og smale ekstremismeforebyggingen i Norge. Problemet er at i hvilken grad og hvordan kommunene utøver dette forebyggingsarbeidet, varierer betydelig.

Vår tidligere forskning og ekstremismekommisjonens rapport viser at en del kommuner har tilegnet seg solid kunnskap om ekstremisme, og har forebygging av ekstremisme som et prioritert område. Andre kommuner mangler både kunnskap og strukturer for det forebyggende arbeidet. Dukker det opp en konkret bekymringssak, er det uklart hvem i kommunen som skal ta hånd om den.

Ekstremismekommisjonen kommer med flere anbefalinger til tiltak for å styrke kommunenes forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme:

• Kommunens mandat må tydeliggjøres.
• Alle kommuner skal etablere et kontaktpunkt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Kontaktpunktet skal inneha kompetanse om radikalisering og voldelig ekstremisme, være et kontaktpunkt for politiet og koordinere og følge opp enkeltsaker. Dette skal fastsettes i lov.
• Kommunene ved kontaktpunktet skal delta i forpliktende samarbeid med andre lokale og regionale samarbeidspartnere som politiet, helseinstitusjoner etc.
• Terskelen for deling av taushetsbelagt informasjon mellom offentlige etater senkes i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kommisjonen prøver med dette å ta tak i sentrale utfordringer i det forebyggende arbeid generelt og kommunene spesielt.

Kommunene må svare på om det er relevante oppgaver for dem, og egnede tiltak for å beskytte samfunnet mot ekstremisme og ivareta borgernes rettigheter.