Kronikk

Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit

Hvem er klokest i landet her?

Jeg er ikke i tvil om at mange kommuner ville stå seg på å slå seg sammen. Men jeg er heller ikke i tvil om at folket må være av samme oppfatning.

Publisert Sist oppdatert

Lytt til vanlige folk også! De vet som regel sitt eget beste.

Det beste ved ikke å sitte i en ansvarlig politisk posisjon, er at man kan skrive rett fra levra. Det gjør jeg nå. Jeg vil skrive om ekspertutvalgets første delrapport, om kriterier for god kommunestruktur. Uten å være faglig, bare folkelig.

For å vise at jeg ikke er strukturkonservativ: Jeg har selv som ordfører gått inn for at Tynset burde slå seg sammen med en av våre naboer, nemlig Alvdal. Jeg mente, og mener fortsatt, at det hadde vært positivt for de få sjelene som bor der, høyt til fjells og langt inn i landet.

Og det er her ekspertene gjør det vanskelig. Jeg synes ikke denne rapporten gir et godt bidrag til en god politisk prosess. Jeg mener at ekspertene har vært for selektive i sitt utvalg av utredninger og offentlige dokumenter. Så selektive at konklusjonen nesten ga seg selv.

De har for eksempel helt glemt å skrive at en kommunes beliggenhet har vel så stor betydning for å rekruttere fagkompetanse som størrelsen. Sentrale vekstkommuner – uavhengig av størrelse – har utfordringer innen barnehage og skole. Mer perifere kommuner sliter mer med kompetanse innen tekniske fag, juss og økonomi.

Hele kommunesektoren har en kompetanseutfordring, men den handler mer om beliggenhet, lønn, status og slike ting enn størrelsen på kommunen.

Videre vil jeg på folkelig vis advare Sanner & co.: Det er politisk umulig å selge akademias funn om at folk i små kommuner er for gamle og for dårlig utdannet til å forstå at tjenestetilbudet egentlig er helt bånn i bøtta. Folk i Alvdal og på Tynset blir verken yngre eller bedre utdannet av at kommunene slår seg sammen.

Jeg vil i denne sammenheng dele en erfaring med kommunalministeren, fra min fortid som emissær for utdanningskriteriet i inntektssystemet for kommunene. Dette kriteriet gir mer penger til kommuner hvor befolkningen har høy utdannelse enn til kommuner hvor folk har lav utdannelse. Forsking har nemlig vist at høyt utdannete foreldre i større grad benyttet seg av retten til barnehageplass enn lavt utdannete.

Sterk i trua på de faglige analysene ble emissæroppdraget gjennomført, men å hevde at det ble en velsignelse, er å ta hardt i. Det ble en reise i praktisk lære. Folk med træler i neven og lave inntekter rettet dirrende pekefingre opp i ansiktet på meg, og ordflommen som fulgte kan ikke gjengis her.

Videre skriver ekspertene at i den grad tjenestetilbudet i små kommuner er godt, så skyldes det at de har så mye penger. Ekspertene deler nemlig kommunene inn i grupper etter folketall. Når alle små rotes sammen i ei gruppe, finner man at hele gruppen har mye penger.

Store kommuner finner man at har mindre penger. Det man ikke sier, er at det er store variasjoner. Det finnes både rike og fattige små kommuner, og det finnes rike og fattige store kommuner. Kommunegruppene skjuler mangfoldet, og nytten blir deretter.

Så klarer jeg ikke å la være, jeg bare må skrive dette: Jeg blir indignert på vegne av ungdom og skolefolk i små kommuner når ekspertgruppen tar for seg grunnskolen, og ser på kvalitet og kommunestørrelse. De skriver rett ut (riktignok med noen forbehold om foreldres utdanning og lønnsnivå senere): Hovedresultatet er at elevenes prestasjonsnivå stiger jevnt med kommunestørrelsen.

Her viser de først og fremst til en undersøkelse som analyserer resultatene på nasjonale prøver i 2008. Altså for seks år siden, den gang nasjonale prøver fortsatt til en viss grad ble boikottet, eller i hvert fall ikke hadde høy status i mange kommuner. Hvorfor en så gammel undersøkelse, og hvorfor ikke et bredere mangfold av undersøkelser? Hva med grunnskolepoeng eller andre indikatorer?

Man må ikke glemme at den viktigste «eksportartikkelen» fra Distrikts-Norge til byene er kloke og skoleflinke ungdommer. Mens jeg arbeidet med denne kronikken, leste jeg i lokalavisa mi at ungdomsskolen i Tolga, med mindre enn 1.700 innbyggere, nettopp har vunnet Unge Abel, en landsomfattende mattekonkurranse for 9. trinn. Denne lille kommunen har vært i landsfinalen i mange år, og nå gikk de altså til topps og skal representere Norge videre.

Til alt overmål har Tolga, til tross for at den er liten, inntekter under landsgjennomsnittet for kommunene.

Mitt råd til ansvarlige politikere i posisjon: Lytt til vanlige folk også! De vet som regel sitt eget beste, og kanskje er de de klokeste når deres eget ve og vel er spørsmålet, uavhengig av utdanning og inntekt.

Powered by Labrador CMS