Frykt virker avskrekkende

Det er få hvitsnippdømte fra offentlig sektor. Siden 2009 har jeg registrert 405 hvitsnippkriminelle omtalt i mediene. Bare 31 personer (7,7 %) kom fra offentlig sektor.

De dømte i offentlig sektor var blant annet involvert i bygningssaken i Oslo kommune, vannverkssaken på Romerike, undervisningsbyggsakene i Oslo kommune, vedlikeholdssaken i Bærum kommune og Unibuss-saken i Oslo kommune.

For å kvalifisere som hvitsnippforbryter, må den dømte ha begått økonomisk kriminalitet i kraft av sin profesjon og stilling.

Hvitsnippdømte fra offentlig sektor skiller seg ikke særlig fra hvitsnippdømte i privat sektor. Riktignok er de eldre når de blir dømt (55 år mot 48 år), de begår økonomisk kriminalitet for et mindre beløp (13 millioner mot 47 millioner), og de får noe lenger fengselsstraff (2 år og 8 måneder mot 2 år og 3 måneder).

Alle hvitsnippdømte fra offentlig sektor begikk yrkeskriminalitet, det vil si at de beriket seg selv.

I næringslivet var det en god del som begikk bedriftskriminalitet, det vil si at de beriket virksomheten.

Når en leverandør i næringslivet bestikker en kommunalt ansatt, er det bedriftskriminalitet i virksomheten og yrkeskriminalitet i kommunen.

Det er en lineær sammenheng mellom krimbeløp og fengselsstraff. Derfor burde hvitsnippkriminelle fra offentlig sektor få kortere fengselsstraff. Men siden de begikk yrkeskriminalitet, blir fengselsstraffen likevel lenger.

Teoretisk forklares den lave forekomsten av hvitsnippdømte i offentlig sektor med motivasjonsteori. Motivasjonsteorien for offentlig tjeneste går ut på at det er andre typer personer som velger jobb i det offentlige. Offentlig ansatte har andre verdier. De ønsker å tjene samfunnet. De ønsker å påvirke samfunnet. De er mindre opptatt av lønn. Derfor har de lavere tilbøyelighet til økonomisk kriminalitet.

Den lave forekomsten kan ha flere forklaringer enn bare motivasjon. En mulig forklaring er lavere oppdagelsessannsynlighet. Dersom ingen blir mistenkt, vil heller ingen bli avslørt.

En tredje forklaring kan at være ansatte i offentlig sektor har mindre mulighet til å begå hvitsnippkriminalitet. Offentlig ansatte har mulighet for å bli bestukket. Over halvparten av de 31 hvitsnippdømte fikk fengselsstraff på grunn av korrupsjon (55 %). I tillegg var noen dømt for underslag og bedrageri.

Enkelte former for økonomisk kriminalitet er vanskelig eller umulig i offentlig sektor, for eksempel skatte- og avgiftsunndragelse.

Fra privat sektor er andelen som er dømt for korrupsjon bare 18 prosent.

Økonomisk kriminalitet kan inndeles i fire hovedkategorier: Bedrageri, tyveri, manipulering og korrupsjon. Totalt sett blant de 405 hvitsnippdømte var det 42 prosent bedrageri, 4 prosent tyveri, 35 prosent manipulering, og 19 prosent korrupsjon.

Bedrageri er å utløse en handling som ellers ikke ville skjedd, tyveri er en urettmessig tilegnelse av andres eiendom, manipulering er å utløse et annet resultat, mens korrupsjon er en utilbørlig fordel fra bestikker til bestukket.

En fjerde mulig forklaring på den lave forekomsten kan være at hvitsnippsaker i offentlig sektor ikke når mediene i samme grad som saker i privat sektor.

Korrupsjon på mottakersiden er den dominerende formen for økonomisk kriminalitet begått av hvitsnippkriminelle i offentlig sektor. Det er forståelig, fordi offentlig sektor kjøper mye og selger lite.

Rasjonalisering er et utbredt fenomen blant hvitsnippdømte. De synes ikke de har gjort noe galt. De nøytraliserer skyldfølelsen ved å hevde at det ikke var deres ansvar, at ingen skade har skjedd, at det ikke var noe offer, at handlingen var nødvendig, at handlingen var en del av tabbekvoten, at handlingen skjedde som følge av lojalitet, at loven er feil, og at handlingen er veldig vanlig.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet handler både om å forebygge og om å avdekke. Kanskje det mest effektive er å skape en kultur hvor det er ille å bli tatt og hvor man tror man blir tatt. Dersom du tror det er fartskontroll, holder du deg til fartsgrensen. Dersom du tror du vil bli tatt, lar du være å begå økonomisk kriminalitet.

Hvitsnippkriminalitet vil dermed avta dersom:

1. Flere blir tatt. Det betyr at faktisk avsløring øker. Vi har ingen statistikk for avsløring, men det er en generell oppfatning om at det bare er toppen av et isfjell som blir avslørt, og at det bare er de dumme kriminelle som blir tatt.

2. Flere tror de blir tatt. Her kan formalisme og byråkrati spille en rolle, fordi utstrakt bruk av revisjon og kontroll fører til at frykten for å bli tatt øker. Selv om overensstemmelse (compliance) ofte er mest fasade (window-dressing), kan slike tiltak likevel føre til at troen på avsløring øker.

3. Konsekvensen blir verre. Dersom konsekvensen ved avslørt lovbrudd blir verre, vil kriminaliteten avta. Konsekvens kan være negativ medieomtale, tap av stilling, oppløsning av familie, tap av venner og lengre fengselsstraff.