Frivillighet som vekstfaktor

Når nye byråd, politikerteam og ordførere nå skal i gang ute i kommunene, må de kjenne sine ressurser. Det handler ikke bare om hvem som sitter i de administrative systemene på rådhusene, i de lokale institusjonene eller næringslivet, men også om å spille på lag med og engasjere en mer skjult masse: De frivillige.

Ifølge en nyere rapport fra NIBR er ildsjelene i lokalsamfunn utviklingsaktører som bør verdsettes i langt sterkere grad enn hva som er tilfelle mange steder i dag.

– Lokalsamfunnets utviklingskapasitet utvides og styrkes betraktelig hvis ildsjeler på ulike områder og i ulike sektorer regnes med, sier rapporten, som har tittel «lldsjeler og lokalt utviklingsarbeid.  Gløden, rollen og rammevilkårene».

Forskerne Guri Mette Vestby, Frants Gundersen og Ragnhild Skogheim beskriver hvordan ildsjelene nyter tillit og legitimitet, har sosiale nettverk, lokalpatriotisme og kunnskap om den lokale kulturen, mentaliteten og kodene. Dessuten at han eller hun brenner for å skape noe av betydning.

Ildsjelen er opptatt av sosialt miljø, trivsel, aktivitetsmangfold og oppvekstmiljø. De er motorer og pådrivere som får med seg andre. Ildsjelen har gjerne en kombinasjon av sosiale egenskaper og lederegenskaper, ser ting på nye måter, identifiserer muligheter, lar seg begeistre og begeistrer andre.

Ildsjelen er glødende engasjert, har tålmodighet til å stå på for en sak, men er samtidig også utålmodig etter å få gjennomført ting. Ildsjelen tør å ta noen sjanser, har pågangsmot, stahet og stayerevner, i tillegg til gode samarbeidsevner og glede over å bygge nettverk.

Ok. Ildsjelen kan være irriterende og kanskje litt bråkete, men rapporten overlater likevel ingen tvil: Ildsjelene bør involveres mer.

Et nyttig eksempel på strategisk «ildsjel-satsing» kan vi hente fra Danmark, der det filantropiske aksjefondet Realdania er blant aktørene som har sett verdien av det brennende engasjementet. Realdanias oppdrag er «å skape livskvalitet for alle gjennom det bygde miljø og være drivkraft for aktivt samspill mellom ildsjeler, kommuner, institusjoner, erverv og bransjeinstitusjoner». Fondet bevilger mer penger til arkitektur enn det danske Kulturdepartementet og er samarbeidspartner og sponsor for bygge-, by- og stedsutviklingsprosjekter over hele Danmark, i tillegg til å støtte forsking og formidling.

Realdania har, dette siste året, utviklet et helt eget «laboratorium», med mål om å bidra til å øke kommunenes strategiske fokus på ildsjelene, da særlig knyttet til byliv, byggeri og bygningsarv.

Gjennom prosjektet Underverker – bygningsarvens ildsjæle, støtter og stimulerer de en hel strøm av prosjekter initiert av frivillige borgere som ønsker å tenke nytt rundt, skape aktiviteter i og sette i stand gamle bygninger. Ildsjelslaboratoriet er underveis med flere helt konkrete prosjekter: Et nedrivingstruet rugbrødbakeri i Hjørring er istandsatt og skal åpnes for nytt liv. En gammel villa på Østerbro i København skal bli til kulturhus. Det skal satses på videre utvikling av bokbyen Ingstrup på Nordjylland, der en gammel brugsen-butikk blant annet skal bli til bokby-lokaler, mens man i Faaborg i Midtfyn kommune jobber med å skape koplinger mellom kulturarvarbeid og kommunal innsats for å få arbeidsledige tilbake på jobbmarkedet.

Her hjemme har vi, disse siste ukene, sett et massivt ildsjelsarbeid med å ivareta nye flyktninger til Oslo og Norge. Bare på Tøyen har man regnet ut at frivillige har lagt ned innsats tilsvarende nærmere 20 millioner kroner, hvis ikke mer. Og vi vet fra før at norske ildsjeler kan utvikle sted.

Den lille plassen Stokkøya i Nord-Trøndelag opplever i dag økonomisk vekst og har fått ny identitet, takket være ren og skjær personlig egeninnsats fra en mann og familien hans. Ved gradvis å utvikle Stokkøya Sjøsenter og satse bevisst på god og nyskapende arkitektur, maktet Roar Svenning og Toril Langklopp å gjøre en avfolket bygd til populært reisemål og turistdestinasjon.

Lokalbefolkningen var negativ og bankene og investorene skeptiske. Likevel har de to skapt ikke bare et sjøsenter, men også et hyttefelt, en rekke ferieleiligheter og en populær strandbar omtalt i internasjonale aviser og magasiner. Stokkøya betegnes som et av stedene som viser vei til neste versjon Norge. En versjon vi forhåpentlig og i enda større grad framover, kan takke ildsjelene for.