Framtidens byer – utgått på dato?

Vi er mange som venter på en definert og overordnet bypolitikk for byene i Norge. Stoltenberg-regjeringen viste etter hvert tilløp til engasjement, spesielt under tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV). Solhjell initierte Faglig råd for bærekraftig bypolitikk, som ga anbefalinger, faglige innspill og satte agenda med debatt og diskusjoner.

Én av konklusjonene til rådet, presentert i en egen sluttrapport – lagt fram direkte til den nye regjeringen ved kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og klima- og miljøminister Tine Sundtoft før jul i fjor – var behovet for bedre samordning av innsatsområder. Idet befolkningen i og rundt storbyregionene vokser i raskt tempo, og vi samtidig opplever klimaendringer, stilles nye og mer komplekse krav til utslippsreduksjon, forstått som bærekraftig planlegging og bydesign. Det er nødvendig med sammensatte og godt koordinerte metoder og verktøy.

– Byene må tilrettelegges slik at det på den ene siden blir plass til flere, og samtidig slik at det lar seg gjøre for deg og meg å leve dagligliv som påfører miljøet mindre belastninger. Hverdagsomgivelsene bør være praktisk innrettet for en barnefamilie så vel som for en enslige eldre, og gi rom for god helse, livskvalitet og trivsel, påpekte rapporten.

Må være et innsatsområde

Dette krever sektorovergripende strategier og langsiktig, helhetlig og forpliktende politikk. Faglig råd for bærekraftig bypolitikk oppfordret den nye regjeringen til å legge til rette for et stort og moderne «bydepartement» og knyttet store forventninger til sammenslåingen av planavdelingen i Miljøverndepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og det tidligere Kommunal- og regionaldepartementet.

Hvordan går det i dette etterlyste «bydepartementet», og på hvilke måter vil Sanner og Solberg-regjeringen arbeide videre med aspekter knyttet til bærekraft i det bygde miljø?

Det er verdt å spørre, all den tid det foreløpige signalet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som fremdeles har ansvar for plan- og bygningslovgivningen, faktisk er å avvikle kjernesatsingen Framtidens byer.

Målet for Framtidens byer, som har pågått de siste seks årene, har vært å være nettopp en spydspiss for å fremme fokuset på klimatilpasning og utslippsreduksjon i byer. Programmet har riktignok vært tidsbegrenset fra start, øremerket fra 2008 til 2014, men i en tid med et prekært behov for innovasjon og kunnskapsutvikling på feltet, både her hjemme og internasjonalt, kan avvikling virke som et merkverdig signal.

Fagmiljøet har ønsket fortsettelse. Det samme gjelder for samarbeidspartnerne i de 13 norske byene som har deltatt i programmet. Innad i regjeringen og i departementet later det imidlertid til at nedleggelsen foregår uten diskusjon.

Det vises til Byutviklingsprogrammet «Plansatsning mot store byer» som startet i fjor og vil løpe til 2017. Dette programmet har likevel ikke det samme spesifikke fokuset på utslippsreduksjon. Dessuten retter det seg inn mot landets fire største byer, mens Framtidens byer var et samarbeid med langt flere involverte bykommuner.

Se til Oslo-Bærum-Asker-Drammen

Foreløpig har ikke Sanner og regjeringen presentert noe «erstatningsprogram». Samtidig hersker det et sug etter nytenkning rundt hvordan vi bygger byer med redusert økologisk fotavtrykk. Vi er nødt til å utvikle, løfte og dele kunnskap om aktuelle og innovative løsninger som virker. Erfaringsdeling var da også blant de viktigste målsettingene i Framtidens byer, og bør fremdeles være en tydelig ambisjon. Kommuner og regioner må stimuleres til å eksperimentere, utforske og i større grad ta ansvar og stille strengere miljøkrav i rollen som bestiller og utvikler.

Her kan det være verdt å se til et av prosjektene som, siden 2009, har fått årlig støtte fra Framtidens byer; det såkalte FutureBuilt-samarbeidet, som fortiden pågår mellom Drammen, Asker, Bærum og Oslo. De fire kommunene skal bygge, oppføre og transformere 50 helt konkrete forbildeprosjekter innen 2020, der hvert enkelt prosjekt skal bidra til minst 50 prosents reduksjon i klimautslipp, sammenliknet med mer ordinære byggeprosjekter. Det dreier seg om skoler, barnehager, syke- og aldershjem, studentboliger, kulturbygg, kontorbygg, hele bydeler – Strømsø i Drammen, Furuset i Oslo og Hamang i Bærum samt innovative sykkelanlegg.

Prosjektene må vise til løsninger utover det vanlige. Til gjengjeld får de god profilering, spesialbehandling i plan- og bygningsetatene og reduserte byggesaksgebyrer. «Hands on»-læring og formidling står sentralt.

Selv om FutureBuilt begrenser seg til strekningen Oslo – Drammen, betyr det ikke at andre kommuner og byregioner ikke kan ta saken i egne hender, tenke likt og etablere parallelle konsepter for sine hverdagsomgivelser. I påvente av en bærekraftig bypolitikk kan det være det eneste riktige.