Erna Solbergs mare

Det vil alltid være diskusjon om årsakene til at Høyre mistet en tredel av velgerne sist gang partiet var i regjering, men alle er enige om at en stor del av tapet skyldtes kutt i kommuneøkonomien. Partiet fikk ry på seg for å være mer opptatt av å ha stram budsjettstyring enn av innbyggernes velferd.

Lærdommen fra den forrige regjeringsperioden (2001–2005) har ført til at kommuneopplegget i neste års statsbudsjett slett ikke er så verst. Protestene var heller ikke særlig høye da budsjettet ble lansert. 6,2 milliarder kroners påplussing hørtes bra ut.

Men det er neppe bra nok. KS’ rådmannsundersøkelse, som ble offentliggjort i begynnelsen av desember, viste at mange kommunestyrer må stramme inn økonomien – enten ved å kutte i tjenester eller ved å øke eiendomsskatten.

Undersøkelsen gjengir budsjettforslag før politisk behandling, men tallene fester seg likevel: Fire av ti kommuner kommer til å øke eiendomsskatten, og enkelte kommuner kutter i skolebudsjettene slik at det blir færre lærere pr. elev.

Under det rødgrønne styret var det også år der tilsvarende undersøkelser viste kutt i kommunene – senest i 2010. Nøkternt sett vil de fleste være enige om at kommunesektoren aldri vil få så store overføringer at alle blir fornøyd. Derfor lever også de fleste regjeringer godt med litt misnøye i Kommune-Norge.

Om det bare ikke hadde vært for skattelettelsene. Høyre og Fremskrittspartiet er ekstra sårbare for kommunekritikk fordi de viser for all verden at de kunne ha gitt mer penger enn det de gjør. Eller for å si det mer korrekt: Opposisjonspartiene og pressen viser velgerne at det er mulig å bevilge mer penger til skole og å unngå økning av eiendomsskatten, hvis man bare lar være å kutte i formuesskatten.

Da Stortinget vedtok statsbudsjettet for neste år, var det stort sett bare skattekutt og usosial fordeling opposisjonspartiene snakket om. De hadde alle lagt fram alternative budsjetter der de plusset på kommuneoverføringene med flere milliarder kroner.

Regjeringspartiene svarte med at det alltid er lett å overby når man sitter i opposisjon og kan leke med tall. Deres problem var at opposisjonspartienes tall var troverdige. Vi vet at de ikke ville ha kuttet skattene. Da vet vi også at de ville ha hatt rundt 7 milliarder mer til rådighet enn det regjeringen hadde.

Det er liten grunn til å tro at Arbeiderpartiet ville ha kompensert kommunene for årets skattesvikt, om partiet hadde vært i regjering. Men det er grunn til å tro at det på et eller annet vis ville ha kommet mer penger til kommunene enn det gjør under det blåblå styret.

Ap er allerede i gang med neste års lokalvalgkamp, og det er liten tvil om at valgkampstrategene på Youngstorget ville ha fortalt stortingsgruppa at det i 2015-budsjettet er nødvendig med godbiter til hver eneste kommune. Bare sjekk ut den enkle kommunekalkulatoren som ligger lett synlig på Aps nettsider. Der kan man skrive inn hvilken kommune man bor i og umiddelbart få opp en oversikt over hvor mange flere lærere, sykehjems- og barnehageplasser det ville ha blitt om Ap styrte landet.

Høyres og Frps lokalpolitikere har antakelig ikke noe annet valg enn å svare med at Ap driver klassisk overbudspolitikk. De mest offensive av dem vil si at norske politikere må slutte med å måle politisk vellykkethet bare i hvor mye penger som bevilges til det ene eller det andre tiltaket. I skolen er det ikke om å gjøre å få enda flere lærere, målet må være å gjøre de eksisterende lærerne bedre.

Denne argumentasjonen har vært brukt før: «Mer igjen for pengene» var Høyres slagord i lokalvalgkampen i 2003 – da de nettopp hadde kuttet i overføringene til kommunene. Daværende kommunalminister Erna Solberg forsøkte å få velgerne til å forstå at det er et stort potensial for kvalitetsforbedring og effektivisering i offentlig sektor.

Velgerne var antakelig enige med henne i at det er et stort potensial, men stadig færre av dem forsto hvorfor man ikke kunne ta ut kvalitetsforbedringene først, og så kutte i skattene – eller de tenkte at det måtte være mulig å øke kvalitet og kvantitet samtidig.

Meningsmålingene kan tyde på at velgerne er seg selv like. Mange av dem er trolig for skattekutt, men de liker det ikke når opposisjonspartiene og pressen forteller dem hva som kunne ha kommet i stedet for skattekuttene: Dropp skattelettelsene til Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen, og du slipper å øke eiendomsskatten i din kommune!

Erna Solberg har fått en dårlig start på lokalvalgkampen, og det aller verste må være at den er så gjenkjennelig: Kommunekuttene i 2002 og 2003 hadde også et bakteppe av skattelettelser.