Er klimakampen avblåst?

I programmet Framtidens byer, som ble avsluttet i 2014, var vi ferd med å legge en god kampstrategi og utvikle gode virkemidler i samarbeid med staten og de største byene. Vi trodde at det gode arbeidet skulle videreføres da staten inviterte 80 kommuner i 33 byregioner til å sende inn søknader om ulike regionutviklingsprosjekter våren 2014.

Vi ble litt forundret da målsettingen kun var «å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft». Ikke et ord om hvilken type vekst man ønsker, en framtidsrettet klimavennlig vekst, eller vekst for vekstens skyld?

Etter at Norske arkitekters landsforbund (NAL) prøvde å få inn klare klima- og miljømål i programmet, ble følgende presisering lagt inn av Stortingets regional- og administrasjonskomité under behandling av statsbudsjettet for 2015:

«Innenfor målet og rammen for programmet kan miljø- og energirelaterte tiltak være noe som prioriteres av de enkelte byregionene, forutsatt at det bidrar til formålet.»

Med andre ord så åpnes det for at slike tiltak kan aksepteres – dersom regionene selv tar initiativ til det, og de oppfyller de andre kriteriene. Er det dette vi kaller en offensiv miljø- og klimapolitikk fra statens side?

I byregionprogrammet er all vekst av det gode, uavhengig av om den er ødeleggende for miljø og klima eller bidrar til det grønne skiftet. Den veksten vi har sett de senere årene i Norge, har ført oss lengre og lengre fra klimamålene. Byspredning, voldsom øking i forbruk og transportarbeid og lite ny produksjon av klimavennlig teknologi er vel de synlige resultatene av en vekst som ikke har tilstrekkelig styring.

Men det betyr ikke at vekst nødvendigvis er et onde i dagens situasjon. Det kan godt hende at vi er avhengig av reell økonomisk vekst i mange år for å takle miljøutfordringene, og det kan gi oss lengre tid til å utvikle nye økonomiske parametere som er mer i samsvar med framtidens behov. Men det er en forutsetning at offentlige programmer og virksomheter styres av klare miljø- og klimamål dersom vi skal vinne klimakampen.

Men vi har noen suksesshistorier. Elbilsatsingen og byggebransjen bidrar allerede til det grønne skiftet takket være en tydelig statlig satsing. Som nevnt har programmet Framtidens byer sammen med Enova, Husbankens og mange private sparringspartnere utviklet strategier og virkemidler som kan brukes over hele landet. Men Framtidens byer legges nå ned uten at noen er beredt til å spre erfaringen til de andre byene og småstedene. Det finnes en unik kompetanse fra pilotprosjektene i Framtidens byer som ikke blir brukt videre.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) i samarbeid med Zero forsøker, gjennom Fremtidens bygder, å gjøre litt, men finansieringen er svært vanskelig. Det virker som om det politiske Norge har mistet mye av interessen for den praktiske klimapolitikken som må prege hverdagen. Det er ganske rart, og dessverre ganske typisk. Når man endelig begynner å lykkes med noe så går man lei, mister interessen.

Men vi gir oss ikke. NAL inviterer Distriktssenteret, som administrerer byregionprogrammet, til å samarbeide om å informere de 33 byregionene om nødvendigheten av å basere sin vekststrategi på bærekraftige prinsipper. Det blir en prøvestein på om den nye regjeringen klarer å omsette sine uttalte klimaambisjoner i praktisk politikk innenfor region og stedsutvikling.