Byliv bak barrikadene

Hvordan øke sikkerheten og tryggheten hos befolkningen, uten å bygge nye sosiale og fysiske barrierer?

Det var enklere før, da et godt forsvar besto av en festning, et utsiktstårn, en vollgrav og en bymur. Da fem kanoner på en bakketopp virket forebyggende, og man kriget på et jorde, front mot front, med artilleri og tunge skyts.

Det var også enklere den gang det var stater og allianser som lå i konflikt. Skulle man først angripe, bombet man like godt hele byer og byområder med angrep fra lufta: «Total war».

Slik virker det ikke lenger. Ifølge statistikk fra blant andre Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og Konfliktprosjektet ved Uppsala universitet (UCDP) er antallet væpnete konflikter internasjonalt og mellom stater redusert med om lag en tredel siden FN ble grunnlagt og etter den kalde krigen.

2014 bød imidlertid på en økning, blant annet med angrep på Gaza og tiltakende konflikter knyttet til statssammenbrudd, terroraksjoner, bandekriger og vold.

Mer urban krigføring

Dagens kriger skjer også fortrinnsvis i urbane områder. Antallet «urbane militæroperasjoner» øker, og begreper som «urban warfare» og «urban combat» er blitt dagligdags i militær sammenheng.

Vi ser bilder fra et Aleppo i ruiner og husker ødelagte bygg, gater og broer i store og middelstore byer som Tuzla, Mogadishu, Beirut, Panama City, Kabul, Saigon, Santo Domingo og Abidjan.

Det er høyt konfliktnivå og mye brutalitet mellom kriminelle grupper i de største byene i Latin- og Sør-Amerika, som Mexico City, Rio de Janeiro og São Paulo.

Også storbyslummen i Afrika og Asia preges av vold. I tillegg opplever vestlige storbyer en bølge av religiøs terror, der angrep i Allahs navn rammer fysiske mål og enkeltmennesker. Disse angrepene skjer like gjerne i offentlige bygg som i private hus, kjøpesentre, på en åpen plass eller i en buss.

Mer vakthold og overvåking

Så hva gjør vi? Stenger gata, setter ut kampesteiner og håper på det beste?

Erfaringer viser at bevæpnet vakthold gir god, preventiv effekt, ifølge Politiet. Men ønsker vi oss bydeler der dette er hverdagen?

På St. Hanshaugen i Oslo, rundt den jødiske synagogen, ser vi nå uniformerte politimenn på taket av bygårder og politibiler parkert i gatestubber. Her går barn og unge til skolen, og er ute og leker.

Vi vet at video- og overvåkingskameraer er et populært virkemiddel; snart henger de på hvert hjørne.

Fysiske stengsler i form av primitive gjerder og store granittsperringer – såkalte «gategriser» – preger områder i Oslo sentrum, blant annet foran Rådhuset, Tinghuset og langs Prinsens gate i Kvadraturen.

Ved Utenriksdepartementet i Victoria terrasse er tilgjengelighet og antall parkeringsplasser sterkt redusert, samtidig som besøkende må gjennom flere sikkerhetskontroller.

I Parkveien, foran innkjørselen til den israelske ambassaden, står tidvis store trailere parkert, med skuddsikre frontgjerder.

I Regjeringskvartalet, midt i sentrum, skal verdenskjent kunst og verdifull arkitektur rives av sikkerhetsmessige årsaker.

Er dette god utvikling? Byene som scorer høyt på «liveability» bærer preg av åpenhet, trygghet og tilgjengelighet. Å barrikadere mot terror skaper inntrykk av det motsatte, kan gi økt uro i befolkningen og ta oss til en tid med mer og uønsket sosial kontroll.

Sikkerhet gjennom design

I etterkant av terrorangrepet i København påpekte Gehl Arkitekter dette. Gehl arbeider tverrfaglig, verden over, for å skape mest mulig humane og godt tilrettelagte bymiljøer. Kontoret har hatt mange oppdrag også i Norge, blant annet i Bjørvika og med Bylivsundersøkelsen for det offentlig-private samarbeidet «Levende Oslo».

Arkitekt Camilla Van Deurs i Gehl henviser til Oslo og det som har skjedd i kjølvannet av 22. juli. Regjeringen manet til åpenhet og å stå sammen, men det vi ser nå er at fysiske byrom sperres av og «redesignes» på uheldige måter slik at det i praksis blir vanskelig å stå særlig mange samlet.

Van Deurs trekker fram flere eksempler på lite tillitvekkende sikkerhetsinngrep i Oslo sentrum.

– Slike fysiske intervensjoner er ikke integrert etter gode «Security by Design»-prinsipper, der man tar hensyn til tilgjengelighet, funksjoner i rommet eller estetikk. Isteden tapper de gatelivet og gir forbipasserende følelse av ubehag. Intervensjonene står som tause minner om frykt og tapt uskyldighet, mener hun.

Arkitekten oppfordrer danskene om å ha dette i bakhodet og skape andre og bedre tiltak i København.

«Security by Design», også beslektet med begreper som «Designing out Crime» og «Safety by Design», dreier seg om en hel filosofi, der formgivning og funksjonalitet på sikringstiltak vektlegges, med mål om å skape gode og helhetlige løsninger.

Søker nye løsninger

Det er gledelig å oppdage at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har hatt et samarbeid med Bergen Arkitektskole (BAS) sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Kripos, COWI og andre aktører i utformingen av et masterkurs med fokus på helhetlige og integrerte sikkerhetsløsninger.

Studiet gikk i 2013, med tittelen «Between Security and Freedom». Det tok for seg aspekter knyttet til løsninger rundt sikkerhet, sett opp mot et åpent og demokratisk samfunn, og har blant annet resultert i et bokprosjekt som kommer ut sommeren 2015.

– Vi ønsker oss alle et åpent og tilgjengelig samfunn. Men samtidig er det viktig å redusere sårbarhet og beskytte samfunnsviktige funksjoner. Er det mulig å ivareta god og nødvendig sikkerhet og samtidig beholde et åpent og tilgjengelig samfunn, spurte PST i et innlegg i forbindelse med etableringen av kurset. De svarte selv:

– Vi mener dette er mulig, men vi må tørre å tenke nytt.

Oslo kommune ved plan- og bygningsetaten har nylig lagt fram to utredninger som omhandler sikkerhet i Oslo sentrum. Her behandles spørsmålet om mer helhetlige løsninger og integrert design. Rapportene ble nylig omtalt i Aftenposten, der byplansjef Ellen de Vibe påpeker at det, per i dag, står gategriser rundt for mange enkeltbygg.

– Det kan gjøres bedre enn som så, fastslår hun.