Kronikk

Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit

Ansvarsløse konsulenter

Det er pussig at det er de store, offentlige organisasjonene som bruker mest konsulenter. Man skulle tro det var de små som ikke kunne ha spesialkompetanse innomhus.

Publisert Sist oppdatert

Aller mest problematisk blir konsulentbruken når man får et behov for å plassere ansvar.

Stortingets kontrollkomité har i to daglange høringer før og etter jul forsøkt å finne ut av hvorfor Nav i 2013 måtte skrinlegge et stort IKT-prosjekt som de hadde brukt flere år på å planlegge. Minst 300 millioner kroner er sløst bort.

Etter den siste høringen, i starten av forrige uke, var komiteen mer i villrede enn noen gang. Statsråden, Nav-sjefen og en rekke innleide konsulenter hadde forklart at kompleksiteten i IKT-prosjektet tidligere var blitt undervurdert, men at man nå hadde lært og at det var bedre kontroll på ting enn noen gang før.

Problemet var bare at det to dager før den siste høringen kom en konsulentrapport som viste at Nav fortsatt har «lav gjennomføringsevne», og at det opereres med ufullstendige kostnadskalkyler og lav effektivitet.

Nav-ledelsen avfeide i høringen rapporten, som den selv hadde bestilt fra selskapet A-2. McKinsey-konsulentene, som jobber for dem med lederstøtte akkurat nå, tok også avstand fra konklusjonene.

Statsråden visste ikke helt hva han skulle tro, så han hadde umiddelbart sendt den kritiske konsulentrapporten over til et tredje konsulentselskap som skal kvalitetssikre Navs IKT-satsing. Dette konsulentselskapet, Metier, er det samme som hadde kvalitetssikret IKT-prosjektet som gikk i vasken i 2013.

Hva det fjerde og det femte konsulentselskapet mente om det første konsulentselskapets rapport, vet vi ikke. De ville ikke uttale seg om annet enn de hadde greie på. Og det virket i høringene som om det var ganske lite, på tross av at de i løpet av de siste årene har gjort arbeid for milliarder av kroner. Accenture har vært Navs viktigste konsulenter helt siden starten i 2006, og de har fått utbetalt til sammen 3 milliarder kroner. Steria fikk i 2011 en konsulentavtale med en ramme på 800 millioner kroner.

Summene er så store at det i seg selv antakelig forklarer hvorfor konsulentene i så liten grad bidro til å opplyse Stortinget. Hvilket selskap ønsker å si noe negativt om en organisasjon som årlig kjøper konsulenttjenester for 1 milliard kroner?

Nav har noen helt spesielle utfordringer – i likhet med helsevesenet og politiet. IKT-systemene er visstnok så mangelfulle at det er nødvendig å bruke milliarder av kroner på å forbedre dem. Kompleksiteten i oppgavene er så stor at man ikke kan kjøpe hyllevare. Og når det gjelder IKT-utvikling, kan det kanskje være fornuftig ikke å ansette folk. Man kan jo håpe på at utviklingsarbeid er en engangsforeteelse.

Likevel, det mest foruroligende under Nav-høringene var de generelle problemstillingene som ble avdekket – for eksempel hvordan konsulentbruk på ett område lett skaper et behov for å leie inn konsulenter på andre områder. Når man får inn spesialisert kunnskap fra leverandører som ikke har noen annen interesse enn å fullføre kontrakten, må ledelsen sørge for at man i egen organisasjon har kompetanse nok til å lage gode kontrakter og å passe på at de blir effektuert. Da kan det oppstå behov for leder- eller kontraktsstøtte.

I store organisasjoner er det alltid noen som kan definere behovene. Antakelig er dette en hovedforklaring på det underlige fenomenet at små bedrifter og offentlige organisasjoner ser ut til å bruke konsulenter i langt mindre grad enn de store. De stedene der det er få mennesker til å gjøre jobben, kan man ikke bruke tid på å definere alt det man ikke kan. Man kan heller ikke ta sjansen på å velge spesielle og unike løsninger. Det er bare i de største organisasjonene man kan avfeie en standardløsning med at den ikke i stor nok grad tilfredsstiller behovene.

Aller mest problematisk blir konsulentbruken når man får et behov for å plassere ansvar. Nav-eksemplet er ekstremt, men det er et generelt fenomen at konsulenter er fine å dele ansvar med. Skal en sjef nedbemanne, er det beleilig å hyre inn noen konsulenter for å lage nedbemanningsplanen – eller forretningsplanen – som gjør det uomgjengelig nødvendig å nedbemanne. Konsulentbransjen forstår selvfølgelig hvilken rolle den er tenkt å spille, men den svarer alltid med å vise til at det formelle ansvaret alltid ligger hos ledelsen som har hyret dem inn.

Parallellen til kommunesektorens sammenslåingskonsulenter er slående. De reiser land og strand rundt med sine prinsipper for effektiv og robust kommuneinndeling, og ser ikke ut til å ha noe imot at kommunepolitikerne som er for sammenslåing skyver dem foran seg som verdinøytrale og uhildete premissleverandører. Inntil motstanden melder seg. Da er de bare innleide konsulenter som har gjort en ganske enkel jobb.

Powered by Labrador CMS