Et regjeringsoppnevnt utvalg ser på hvilke økonomiske virkninger koronakrisen kan få i årene framover, og hvilke veivalg politikerne bør ta. Digitalisering er en av de store omstillingene som kommer i samme periode. Her prøver statsminister Erna Solberg VR-briller i aigist 2018 mens Martin Sivertsen fra Breachvr i Trondheim forklarer.

Et regjeringsoppnevnt utvalg ser på hvilke økonomiske virkninger koronakrisen kan få i årene framover, og hvilke veivalg politikerne bør ta. Digitalisering er en av de store omstillingene som kommer i samme periode. Her prøver statsminister Erna Solberg VR-briller i aigist 2018 mens Martin Sivertsen fra Breachvr i Trondheim forklarer.

Foto: Ned Alley / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vanskelig vei mot 2025

Dagen før statsbudsjettforslaget for 2021 løfter vi blikket enda lenger fram med rapporten fra regjeringens økonomiske ekspertutvalg.

Koronakrisen har bråbremset Norges og verdens økonomi. Ringvirkningene vil bli enorme for økonomi og samfunn i mange år framover. Hvordan skal Norge komme seg best mulig videre, fram mot 2025 og bortenfor?

Ekspertutvalget «Norge mot 2025» som regjeringen nedsatte i mai, skal forsøke å svare på disse spørsmålene ingen har noe sikkert svar på i den uforutsigbare situasjonen vi er i. I utvalget sitter ledende norske økonomer og flere næringslivsledere. I forkant av statsbudsjettet har de levert en delrapport.

Det står ikke noe spesifikt om kommunesektorens økonomiske utfordringer som følge av krisen her, men de lange samfunnsøkonomiske linjene som trekkes opp angår selvsagt kommunene i høy grad.

Hvis mer fjernarbeid blir en del av «den nye normalen», vil det få direkte betydning for kommuner og fylker.

Regjering og storting har brukt over 240 milliarder kroner ekstra fra oljefondet for å håndtere koronakrisen. Denne kostnaden skyves til framtidige generasjoner, påpeker utvalget, som anslår at det blir om lag 7 milliarder kroner mindre å rutte med på statsbudsjettet hvert år framover, alt annet likt. Dette kommer i tillegg til synkende oljeinntekter.

Det betyr enda trangere budsjetter også for kommunesektoren i årene framover. Det kan gjøre det vanskeligere å møte andre store og langsiktige utfordringer vi visste om allerede før koronakrisen. Aldringen i befolkning, med sterk vekst i pleietrengende eldre i kommunene, er én av dem.

Hvis krisetiltakene virker, og den økonomiske nedturen blir mindre dyp og langvarig, kan konsekvensene bli mindre dramatiske. Det er avgjørende for de samfunnsøkonomiske konsekvensene at arbeidsledige og permitterte igjen kommer i produktivt arbeid. Så mange som mulig må inkluderes i arbeidslivet. Både unge med lite utdanning som nå står i fare for å havne på utsiden av arbeidsmarkedet, og eldre som kan stå lenger i arbeid. Arbeid er viktig for hver enkelt, og mennesker i arbeid skaper verdier og betaler skatt.

Arbeidskraften må brukes der den kaster mest av seg, understreker utvalget. Derfor mener de krisetiltakene for næringslivet nettopp må være midlertidige krisetiltak. Hvis ikke, kan kapital og arbeidskraft bli låst inne i ulønnsomme virksomheter, og hindre ønsket omstilling.

Koronakrisen kommer i en tid hvor samfunnet og næringslivet står midt oppe i to store omstillinger. Digitalisering skaper enorme endringer i hvordan arbeid og produksjon skjer. Det grønne skiftet skaper enorme endringer i hva som produseres – og også hvordan, i betydningen økologisk bærekraftig.

Digitaliseringen kan være både en trussel og en mulighet, påpeker økonomene. Automatisering av arbeidsoppgaver kan skyte fart i kjølvannet av pandemien og gjøre sysselsetting vanskeligere. Men digitalisering bidrar også til å øke produktiviteten – og til å effektivisere tjenester i kommunene. Flere pleietrengende eldre gjør digital velferdsteknologi helt nødvendig for å kunne tilby gode nok tjenester.

Pandemien er en direkte årsak til at fjernmøter og arbeid hjemmefra har grepet kraftig om seg. En analyse av europeiske land viser at 35–45 prosent av befolkningen har oppgaver som gjør hjemmearbeid mulig. Hvis mer fjernarbeid blir en del av «den nye normalen», vil det få direkte betydning for kommuner og fylker.

For bykommuner kan det bety mindre press på transport i rushtiden og på arealer til kontorlokaler. Det kan redusere behovet for å investere i infrastruktur, og kommunesektoren bør avvente slike investeringer, mener utvalget.

Behovet for å bo nær arbeidsplassen blir mindre. Det kan endre bosettingsmønsteret i byområdene, mener utvalget. Som distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) og andre har pekt på, kan det også øke tilflyttingen til distriktene.

Ekspertutvalget mener at støttetiltakene til petroleumsnæringen kan ha bidratt til å skyve omstillingen av næringen noe ut i tid, men norsk olje- og gassproduksjon har nådd toppen. Det får konsekvenser for kommunene fordi det blir mindre skatteinntekter å fordele over statsbudsjettet. I en rekke kommuner, særlig langs kysten, må næringslivet som er leverandører til petroleumsindustrien omstille seg.

Utvalget mener det er vanskelig å se andre næringer som har det samme store verdiskapingspotensialet som olje og gass. Nye grønne næringer, som hydrogen og havvind, kan bidra til å utnytte kompetansen og de industrielle ressursene i oljerelaterte næringer.

Utvalget er opptatt av behovet for en mer bærekraftig vekst. «Pandemien har ikke redusert omfanget av klimatrusselen. Behovet for en grønn omstilling er like prekært», fastslår utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen i utvalgets pressemelding. Økonomene viser til at EU bruker 30 prosent av sin gjenreisingspakke på klimatiltak.

Delrapporten er en del av grunnlaget for regjeringens analyser i nasjonalbudsjettet. Den endelige rapporten kommer til våren, og vil bli et viktig grunnlag for valgene som skal tas på vei ut av krisen.

Sammenhengene økonomene peker på er ikke nye eller overraskende, men rapporten gir en samlet, god og oversiktlig framstilling av den makroøkonomiske rammen for koronakrisen.