Valgkampens upopulære

I ukens papiravis (som du ikke lenger kan lese saker fra på våre nettsider) presenterer vi en meningsmåling som viser at så mange som 7 av 10 lokalpolitikere mener det bør bli færre og større kommuner. Et lite flertall mener også at deres egen kommune bør slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Med et så stort flertall, som er ganske stabilt fra en liknende måling i 2009, melder flere spørsmål seg. For det første: Hvorfor er ikke kommunesammenslåinger tema i lokalvalgkampen flere steder?

Et stort flertall av lokalpolitikerne vil bestemme selv om de skal slå seg sammen med andre kommuner. Det mener også alle stortingspartiene de skal få lov til – enn så lenge. Derfor burde også kommunesammenslåing være et tema i lokalvalgklampen. Det er et viktig spørsmål for hvordan kommunen skal løse sine velferdsoppgaver best mulig i årene framover. Samhandlingsreformen øker behovet for å tenke gjennom dette.

Skal kommunen gå sammen med naboene om å utrede sammenslåing? Hva er fordelene og ulempene? I de mange kommunene hvor sammenslåing diskuteres reelt blant politikerne, har velgerne et krav på å vite hva partiene mener. Valgkampen er en veldig god anledning til å involvere velgerne i disse diskusjonene, slik at kunnskapen og bevisstheten øker før de skal ta stilling til saken i en folkeavstemning. Når det ikke skjer flere steder, så er den enkle grunnen at kommunesammenslåing ikke er like populært blant velgerne som blant politikerne. Bare 32 prosent av velgerne mener det er en god idé, ifølge en måling i Nationen tidligere i år.

Det andre hovedspørsmålet: Hvorfor omsetter ikke flere lokalpolitikere sine meninger i handling? Igjen er folkelig skepsis en del av svaret. Ordfører Petter Berg (H) i Tønsberg, hvor sammenslåing med Nøtterøy og Tjøme er tema i valgkampen, understreker i vårt intervju med han at de vil ile svært langsomt for å få med seg befolkningen. I likhet med Hareid-ordfører Hans Gisle Holstad (Ap), peker han også på at regjeringen må gjøre det mer lønnsomt for kommunene å slå seg sammen. I dag går kommunesammenslåinger i null. Staten dekker de direkte kostnadene, og én ny kommune får like mye i tilskudd som de to gamle i 15 år. Den økonomiske usikkerheten og den politiske belastningen er så stor at terskelen blir høy for mange.

Få tror det er særlig mye penger å spare på å slå sammen kommuner, annet enn kanskje litt på administrasjon. Begrunnelsene for sammenslåing er dels at kommuner har vokst sammen til ett bo- og arbeidsmarked. Men ikke minst at større og mer profesjonaliserte velferdsoppgaver krever større fagmiljøer. Det er lettere å rekruttere en lege eller sykepleier til et slikt miljø enn til en halv stilling i en liten kommune. Løsingen av statlig pålagte velferdsoppgaver er den viktigste grunnen til at lokalpolitikerne mener det er behov for færre og større kommuner. Derfor er det ikke urimelig at staten belønner kommuner som går sammen, at rikspolitikerne «smører» en kommunereform – slik det er blitt gjort med andre reformer.

Arbeiderpartiet har programfestet kraftigere økonomiske virkemidler må til, og sier de vil ta kampen med Senterpartiet i eventuelt nye regjeringsforhandlinger om to år. Blir det regjeringsskifte, blir det også en mer aktiv politikk for kommunereform. Mange lokalpolitikere avventer et slikt taktskifte. Andre sier de vil være føre var, og styre prosessen selv nå i stedet for å bli mer sentralstyrt senere.