Uryddig innblanding

Fylkespolitikernes høye godtgjørelser har skapt reaksjoner både regionalt og nasjonalt. Flere får betalt like mye som statsråder.

Derfor inneholder avtalen om kommunereformen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre et hittil lite kjent punkt. Partiene understreker hvor viktig det er at «godtgjørelser til folkevalgte politikere er moderate og har bred legitimitet».

De ber regjeringen sette ned «et utvalg med representasjon fra blant andre KS og fylkeskommunene for å utarbeide retningslinjer for godtgjørelser til folkevalgte på regionalt nivå.»

I Kommunal Rapports ukeavis avviser KS-leder Gunn Marit Helgesen kontant invitasjonen til å være med i et slikt utvalg. Hun mener det er bortkastet tid, og at stortingsflertallet opptrer prinsipielt «svært uryddig». Det er åpenbart at folkevalgte i fylker og kommuner står til ansvar for sine velgere, ikke for regjering og storting, mener KS-lederen.   

Til Kommunal Rapport i går bekreftet kommunalminister Jan Tore Sanner at regjeringen står fast på avtalen i Stortinget, og at departementet arbeider med å få på plass utvalget i proposisjonen om kommunereformen som legges fram neste uke.

Det er lett å være enig med KS-lederen i hennes prinsipielle syn. Det er vanskelig å forstå hvordan et stortingsflertall som endelig har grunnlovsfestet lokaldemokratiet og en regjering som har vektlagt det lokale selvstyret, kan snuble så stygt.  

Kommunaldepartementet sier det godt selv, i beskrivelsen av lokaldemokratiet på sine nettsider: «At innbyggerne har anledning til selv å velge sine lokale politiske ledere og å stille dem til ansvar for deres innsats er en del av kjernen i hele vårt demokratiske system». Det inkluderer å stille folkevalgte til ansvar for hvordan pengene brukes – også på godtgjørelser.

Kommuneloven slår klart fast at det er kommunestyret eller fylkestinget selv som fastsetter regler for godtgjøring for de folkevalgtes arbeid. Regjeringen har ingen lovhjemmel for å blande seg inn i godtgjøringene til lokale og regionale folkevalgte.

Både kommunalminister Sanner (H) og kommunalkomiteens leder, Helge André Njåstad (Frp), understreker at det fortsatt er fylkestingene som skal vedta godtgjørelsene. Å lage nasjonale retningslinjer for hvordan det bør skje, er likevel å gå langt over streken.

Overtrampet kan sees som et politisk spark fra Høyre og Frp, som helst vil fjerne hele det regionale folkevalgte nivået. Det mest uforståelige er at Venstre og KrF, som har fått gjennomslag for å styrke det regionale nivået, er blitt med på dette.

Men å kritisere nivået på godtgjørelsene til lokale og regionale folkevalgte er noe ganske annet enn å ville gå inn for å styre det. Også stortingsrepresentanter og statsråder må selvsagt kunne delta i en politisk debatt om hvor mye lokalpolitikere får betalt for jobben de gjør – på samme måte som lokalpolitikere kan diskutere rikspolitikernes lønninger.  

Her er det like lett å være enig med Njåstad. Det er absurd at en fylkesordfører skal få like mye betalt som en statsråd. Forskjellen på det politiske og økonomiske ansvaret er så stor at det også bør være forskjell på den økonomiske kompensasjonen.

KS-leder Helgesen har vært med på å vedta godtgjørelse på nivå med statsrådslønn til fylkesordfører Sven Tore Løkslid (Ap) i Telemark – 1.242.700 kroner.

Helgesen forsvarer godtgjørelsen i Kommunal Rapports ukeavis:

– Fylkestinget i Telemark har prinsipielt forholdt seg til KS’ anbefaling fra tidligere om at ordfører følger rådmannens lønn.

Men dette er altså ikke KS’ gjeldende anbefaling, som Helgesen selv signerte i 2013. I veilederen Økonomiske vilkår for folkevalgte gir ikke KS noe råd om nivået på godtgjøringene. Det vises til en KS-undersøkelse fra 2011 som viste at det vanligste var at ordførers godtgjøring følger stortingsrepresentantenes lønn. Det argumenteres for at dette er en fornuftig måte å fastsette ordførers godtgjørelse på, og at det også skaper en dynamisk utvikling i godtgjørelsen.

Ut fra politisk og økonomisk ansvar virker det rimelig å sammenlikne ordførere med stortingsrepresentanter, men kommunens størrelse må også være med i vurderingen.

Den samme KS-undersøkelsen fra 2011 viste at ordningen med å knytte ordførerens godtgjøring til rådmannens lønn, er i klar tilbakegang. KS-veilederen argumenterer imot en slik løsning: «Dette har sammenheng med at mange rådmenn har resultatlønn, noe som vanskelig kan overføres på ordførerne».

Høyres gruppeleder Helgesen i Telemark fylkesting har altså valgt å se bort fra disse vurderingene i KS’ veileder, som hun personlig signerte forordet til i 2013.