Tilbakeskritt for integrering

  «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl», heter det i en kjent sang frå 70-tallet. Det er alle, også toppolitikerne enige i, bortsett fra når det gjelder kommunene. Der skal alt gå helt av seg selv uansett hvor mye penger kommunene har å rutte med.

For samtidig som spesielt Frp er opptatt av asylsøkere skal lære norsk og delta aktivt i arbeid eller studier, kutter regjeringen i den statlige refusjonen av barnevernsutgifter til enslige, mindreårige asylsøkere.

Solberg-regjeringen foreslo opprinnelig et kutt på 240 millioner kroner for 2014. Etter forhandlinger med Venstre og KrF skal nå 120 millioner kroner legges inn igjen i integreringstilskuddet. Kuttene blir med andre ikke ord så store som blant annet Frp-ordfører Eivind Norman Borge i Østfold-kommunen Hvaler fryktet. Han advarte sine partifeller mot at reduksjonen ville gå ut over integrering av en sårbar gruppe.

Budsjettavtalen innebærer også at kontantstøtten for ettåringer øker fra 5.000 til 6.000 kroner i måneden. Barnehageplass skal også bli dyrere.

Det er i stikk motsatt retning av tidligere anbefalinger fra blant annet barneombud Anne Lindboe. Hun har anbefalt gratis barnehage for de barna som trenger det aller mest. Hun har også advart mot kontantstøtte fordi det er flest innvandrerfamilier som benytter seg av støtteordningen. For eksempel har sju av ti kontantstøttebarn i Oslo innvandrerbakgrunn.

Budsjettavtalen kommer samtidig som over 4.500 flyktninger venter på å flytte ut til en kommune. I 2013 har over halvparten av norske kommuner enten sagt nei til å bosette flyktninger, eller vedtatt å bosette langt færre enn IMDi ønsker.

Nå gjenstår det å se om staten vil tvinge kommunene til å bosette flyktninger og om kommunene vil få hjelp til arbeidet. Budsjettet sier sitt om hvilken vei det bærer.