Svekket reform

Partiene med flest motstandere av kommunereformen – Arbeiderpartiet og Senterpartiet – gikk mest fram i valget. De ligger an til å få om lag 50 og 15 flere ordførere, viser vår ordførerstatus på nett. Mange av disse vil ønske å bremse sammenslåingsprosessene.

For Sp var kamp mot kommunereformen spesielt, og sentralisering generelt, en hovedsak i valgkampen. Det var en viktig grunn til deres framgang, særlig i små og mellomstore kommuner. Men det er ikke riktig, slik en del kommentatorer har hevdet, at Sp har gjort et brakvalg. De gjorde et dårlig valg i 2011, og er tilbake på et litt høyere nivå enn i lokalvalgene de siste 20 årene. Men det er et godt stykke igjen til valgene rundt folkeavstemningene om EF/EU, som var brakvalg.  

I Norddal innerst på Sunnmøre fikk Sp-veteranen Arne Sandnes rent flertall. Han mener Sp-framgangen bør være en vekker for regjeringen.

– Dette valet er ein sterk og tydeleg protest mot regjeringa sin politikk for sentralisering og reformer, frå eit samfunn med levande bygder til eit meir urbanisert samfunn. Folk vil ikkje ha det slik, sier Sandnes til Sunnmørsposten.

Samtidig peker han på den folkefattige kommunenes største utfordring: Å snu en negativ befolkningsutvikling.

Men bildet er ikke entydig. Lokalpolitikere i både Ap og Sp arbeider aktivt med kommunesammenslåinger over hele landet. I Hedmark har Ap fått sammenslåingspositive ordførere på bekostning av Sp. Enkelte steder, som i Indre Østfold, har Høyre gått mot den nasjonale strømmen og fått flere ordførere som ivrer for sammenslåing.

Reformprosessene vil fortsette som planlagt, eller de vil ta litt lengre tid. Det svarer et klart flertall i vårt lokalpolitikerpanel lenger bak i avisa. Men en firedel tror reformen kan stanse helt opp.

Av de 14 folkeavstemningene om reformen ble det ja i to og likt i én. I 11 ble det nei. Dette svekker selvsagt reformen direkte flere steder. Selv i kommuner hvor sammenslåingstanken hadde modnet lenge, som i Gran og Lunner, ble det nei i folkeavstemningen. I høst og til våren planlegger 70 kommuner rådgivende folkeavstemning om sammenslåing. Kanskje får resultatene fra valgdagen flere til å tenke seg om. Skal folk i disse kommunene bli overbevist, kreves det offensiv og tydelig tale fra både nasjonale og lokale politikere.  

Kommunereformen er i valgkampen blitt klistret til regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og til kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Regjeringen må selvsagt ta hovedansvaret for reformen. Men det er igjen grunn til å minne om at et bredt stortingsflertall av Høyre, Frp, KrF, Venstre og Arbeiderpartiet mener at kommunestrukturen bør endres: For å kunne tilby best mulig og likeverdige velferdstjenester over hele landet og for å få en helhetlig areal- og transportplanlegging i de store byområdene.

I valgkampens debatt om kommunereformen tok lokalpolitikere i flere partier til orde for at ledelsen i Høyre og Arbeiderpartiet måtte sette seg ned sammen etter valget og gjøre et nytt forsøk på å lage et nasjonalt forlik om reformen. Både Jonas Gahr Støre og Jan Tore Sanner var åpne for slike samtaler. Et nasjonalt forlik kan gi reformen en nødvendig restart. De to største partiene er enige om behovet for en reform, men det kreves et godt politisk håndverk for å bli enige. Avtalen om politireformen og syriske flyktninger er ferske eksempler på at det er mulig.