Streikeløsning før skolestart

Kommende uke blir avgjørende for om vi får en stor og langvarig streik i skolen. Streiken starter mandag, mens de fleste elevene går inn i sin siste sommerferieuke. Partene i lærerkonflikten møtes hos Riksmekleren tidlig i uka, trolig tirsdag. Bevegelsene i konflikten denne uka tyder på at det kan bli en løsning før skolestart.

Det er et enormt press på partene for å unngå en langvarig streik, som vil ramme tusenvis av elever og foreldre. Det viktigste som har skjedd denne uka er at KS har inntatt en mer aktiv rolle og tydelig signalisert at de er villig til å forhandle – om alt. Tidligere i sommer har de lagt ansvaret for en løsning på Utdanningsforbundet, og passivt forholdt seg til eventuelle initiativ fra Riksmekleren. Det er stort press på partene, og begge viser stor vilje til å finne en løsning. Det er et godt utgangspunkt for at Riksmekleren kan lykkes i løpet av kort tid.

Utdanningsforbundets streikeuttak er taktisk klokt. Det er stort nok til å sette fart i KS. Og det er i første omgang begrenset til ungdomsskoler og videregående skoler – slik at skolestart skjermes for tusenvis av 6-åringer. Men uttaket illustrerer også at en streik er en belastning for Utdanningsforbundet. Medlemmene har høylytt krevd streik i uravstemningen, så ledelsen må følge opp. Men lærerne kan raskt miste overtaket de har hatt i opinionen, når streiken merkes i hverdagen til elever og foreldre.

Ingen av partene vinner befolkningens støtte på en streik, fordi store deler av den alltid rammes. Streik i skolen rammer også en fjerde part – politikerne som er ansvarlige for den overordnete politiske styringen av skolen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har lagt et uvanlig sterkt press på KS for å få dem til å bidra til en løsning. I en så fastlåst konflikt på et så politisert område kan også Røe Isaksen og regjeringen bidra til en løsning, slik Aslak Bonde skriver om i denne kommentaren.

Det som taler mot en snarlig løsning på lærerkonflikten, er den høye innsatsen som ligger i potten. Begge parter må ha tydelige og store seire. Nesten tre av fire lærere stemte imot løsningen som Utdanningsforbundets ledelse anbefalte. Ragnhild Lied må ha et resultat som kan godtas av allerede misfornøyde læreropprørere.

KS på sin side har arbeidet for endringer i lærernes arbeidstidsavtale i alle de ti årene de har hatt forhandlingsansvaret. Det er blitt tatt noen små skritt tidligere, men i år skulle det endelig komme store endringer. Derfor er forlenging av dagens avtale og forsøk med nye ordninger, slik partene er blitt enige om i Oslo, neppe en løsning for KS. Tida er over for forsøk. De må ta et substansielt skritt videre.

Det er ikke viktigst for KS å slå fast i en sentral avtale at det skal være 7,5 timers arbeidsdag på alle landets skoler, eller at lærernes arbeidsår skal forlenges. Som på andre områder, er det lokale handlingsrommet viktigst for KS og kommunene. De ønsker en «fleksibel» avtale med mulighet for lokale tilpasninger, etter avtaler mellom partene lokalt. Dette ønsket om lokalt selvstyre står i kontrast til lærerorganisasjonenes ønske om sentral styring.

I dag har de sentrale lærerorganisasjonene vetorett mot lokale avtaler. I meklingsresultatet aksepterte forhandlingspartene å begrense denne vetoretten. De ble enige om at det fortsatt skulle være mulig for lokale parter å bringe tvister inn for sentrale bistandsforhandlinger for løsning. Det de ble enige om å ta bort, var en nemnd som i dag skal se til at den lokale avtalen samlet sett ikke blir dårlige enn den sentrale avtalen.

Denne økte muligheten til å avtale arbeidstid lokalt vil det være viktig for KS å beholde. 7,5 timers normalarbeidsdag i skolen kan de trolig gi seg på. De mange lærerne som engasjerer seg på sosiale medier vil helst ha alt – og litt mer. Deres forhandlere må bestemme seg for hva som er viktigst.