Stopp for kommersiell velferd

I Oslo danner Arbeiderpartiet nytt byråd sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne, i Bergen med KrF og Venstre. Uansett om Ap samarbeider med sentrum eller til venstre, er den nye kursen klar: Bort fra kommersiell velferd.

I Oslo har den grønne delen av byrådsplattformen fått størst oppmerksomhet, men den røde delen er enda mer ideologisk interessant.   

Det nye Oslo-byrådet vil at kommunen selv skal ta hovedansvaret for å bygge ut velferdstjenestene. Bruk av konkurranseutsetting skal begrenses, og ideelle aktører skal velges framfor kommersielle. Sykehjem skal ikke legges ut på nytt anbud for kommersielle aktører når eksisterende kontrakter utløper. Kommunale barnehager skal ikke privatiseres eller konkurranseutsettes. Og Rødt har fått gjennomslag for at kommersielle private aktører skal utelukkes når 3.000 nye barnehageplasser skal bygges, mens ideelle aktører får være med. Kommunens kontrakter skal stille krav til gode lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

– Det er en nødvendig diskusjon å ta i Norge om hvor mange som nå har tjent seg søkkrike både på sykehjem og barnehager. Det betyr at skattebetalernes penger også har gått til det, sier påtroppende byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), til Klassekampen.

I Bergen inneholder byrådsplattformen Ap er blitt enige med KrF og Venstre om liknende politikk. Her har det særlig vært debatt om barnevernstjenestene, og det slås fast at de ikke skal settes ut på anbud til kommersielle aktører. Foten settes også ned for nye private kommersielle grunnskoler.

Det nye rødgrønne flertallet i Tromsø vil stanse alle privatiseringsprosjekter og rekommunalisere tjenestene der det er mulig.

Ideologisk og økonomisk mener venstresiden det er galt at private selskaper skal tjene penger på å drive offentlige velferdstjenester – at skattebetalernes penger skal havne i lomma på private. Høyresiden, og selskapene selv, mener det er god bruk av offentlige midler, dersom private klarer å tilby tjenester av samme kvalitet mer effektivt. Nei, ikke hvis «effektivisering» betyr lavere bemanning og dårligere pensjonsavtaler, innvender særlig fagbevegelsen. De nye rødgrønne byrådene argumenterer også med at kommunale tjenester gir større folkevalgt kontroll og større åpenhet.

Denne debatten om hvordan offentlige velferdstjenester produseres er positiv i seg selv. Det gjør at begge sider må klargjøre og dokumentere sine standpunkt. Det viktigste for kommunen må være å tilby innbyggerne best mulig tjenester på en mest mulig effektiv måte. Her kan begge sider vise til ulike undersøkelser. Private sykehjem har skåret høyt på brukerundersøkelser det ene øyeblikket, og blitt tatt for brudd på arbeidsmiljøloven i det neste. Det er vanskelig å fastslå at kommunale eller private tjenester er «best».

Da er det viktig at folkevalgte – lokalt og nasjonalt – står fritt til å velge. Høyresiden er opptatt av innbyggernes valgfrihet, men for demokratiet er de folkevalgtes valgfrihet vel så viktig. Det svekker demokratiet hvis norske, europeiske eller internasjonale regler og avtaler begrenser folkevalgtes mulighet til å velge hvem som skal produsere offentlige tjenester – offentlig eller private, kommersielle eller ideelle.         

Derfor er det betenkelig når Dag Ekelberg i NHO Service i Vårt Land argumenterer med at EUs nye tjenestedirektiv vil sette bom for at kommunene kan «særbehandle» ideelle organisasjoner neste år. Det er heller ikke sikkert det er riktig.

Den politikken Arbeiderpartiet legger opp til i de største byene, kan få nasjonal betydning. Det er et signal til Jonas Gahr Støre fram mot valget i 2017. Også på statlig nivå er det debatt om drift av helse- og velferdstjenester. Den må Støre gå inn i enten han søker samarbeide med sentrum eller til venstre – eller begge deler.  

Storby-Aps ønske om å skille mellom ideelle og kommersielle aktører gjør også debatten om regelverket for offentlige anskaffelser mer aktuell. Regjeringen skal sluttføre arbeidet med å forenkle regelverket i 2016. Et offentlig utvalg foreslo i fjor å avskaffe skillet mellom ideelle og kommersielle aktører i den offentlige innkjøpspolitikken. Det var næringsminister Monica Mæland (H) rask til å avvise.

Mens NHO omfavner EUs regelverk, mener Frivillighet Norge det er fullt mulig at det offentlige kan fortsette å etterspørre ideelle aktørers merverdi. Norge må ikke være flinkest i EU-klassen, men kan som for eksempel Skottland ha en anskaffelsespolitikk. Skottene har vedtatt å legge vekt på «public benefit» i sin offentlige anskaffelsespolitikk. De mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å bruke ideelle aktører fordi de produserer en samfunnsmessig merverdi – i form av for eksempel forskning, nye behandlingsmetoder, deltakelse i offentlig debatt.