– I min kommune, Lødingen, sa et enstemmig kommunestyre ja til å søke denne ordningen, skriver Dagfinn Olsen.

– I min kommune, Lødingen, sa et enstemmig kommunestyre ja til å søke denne ordningen, skriver Dagfinn Olsen.

Foto: Ritzau Scanpix
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Statlig finansiering – rett eller galt?

Det eneste rette er at staten må rulle ut en ordning som sikrer at alle innbyggerne får en lik omsorgstjeneste, uavhengig av postadressen.

Siden 1. mai 2016 har fire kommuner deltatt i en forsøksordning. Formålet er å se om statlig finansiering av omsorgstjenestene gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning, og å sikre at brukernes behov dekkes på en bedre måte enn i dag.

På vei til Tinget

Kommunal Rapport har invitert kommune- og fylkespolitikere med sjanse til å bli valgt inn på Stortinget til å skrive gjestekommentarer.

Skribent denne uka: Dagfinn Olsen (Frp)

Kommunestyrerepresentant i Lødingen og fylkestingsrepresentant i Nordland

For å få riktigere behovsdekning og lik tildelingsprosess mellom kommuner, gjennomføres en forsøksordning med statlig finansiering og kriterier for tildeling av omsorgstjenester. Ett av fokusområdene er systematisk brukermedvirkning med «hva er viktig for deg»-tenkning.

Det eneste rette, er at en har like gode omsorgstjenester i Lødingen som i Bærum.

Kommunene som har deltatt i forsøket, har lært av hverandre og fått svært tett oppfølging av Helsedirektoratet. De fire kommunene har fått økt sine kostnader, men de har fått utbetalt et mye høyere beløp fra staten i forsøket enn hva som er trukket ut av rammene deres. De har fått på plass en del verktøy, samt tekning som i sum gjør at brukerne også er fornøyd.

De kommunene som har deltatt i ordningen, er svært fornøyd, og fra 2021 utvides den med ytterligere seks kommuner.

Siden forsøket startet, har det vært viet mange meter med spalteplass av forutinntatte, og ordningen har av kritikere vært nevnt som «dum og fordyrende».

KS har uttalt at det vil ikke være mulig for Helsedirektoratet å gi en tilsvarende tett oppfølging til mange kommuner, dersom denne ordningen skulle generaliseres etter avslutning av forsøket. De menes også at det er særdeles usannsynlig at staten ville akseptere å øke bevilgningene til hele kommunesektoren i denne størrelsesordenen.

Men det har aldri vært et mål at ordningen skulle være billigere, men at tjenestene skulle være like på tvers av kommunegrensene.

Min hjemkommune Lødingen er én av de nye som skal være med i ordningen, og her var det et enstemmig kommunestyre som sa ja til å søke denne ordningen.

Kommunen har over mange år slitt med en omsorgstjeneste som har vært helt ute av kontroll, og hvor budsjettene har vært sett på som veiledende.

Sammenligning av Kostra-tall for kommuner i samme gruppe har vist at våre kostnader har vært svært mye høyere. Dette har sammensatte årsaker. Blant annet har vi svært mange ressurskrevende brukere, og dette er kostnader som ikke dekkes fult ut av staten.

Vi har fulgt med i forsøket og har et ønske om å få de verktøy, samt tilgang på erfaringer som kan bidra til at kommunens omsorgstjeneste blir like bra.

Vi har også et ønske regningen om at tjenesten skal betales fullt ut av staten i fremtiden.

Hva er galt med at staten tar regningen? Jeg synes det er meget betenkelig at det finnes et snev av kritikk for å prøve ut ordninger som kan bidra til like tjenester over hele landet.

For meg er det viktigste at brukerne kommer i fokus, og ikke kommunens økonomi.

Det eneste rette, er at en har like gode omsorgstjenester i Lødingen som i Bærum.

Statens merforbruk i forsøkskommunene er beviset for at tjenesten ikke var til det beste for brukeren, men ut fra hva kommuneøkonomien kunne tåle i forsøkskommunene.

Det eneste rette er at staten må rulle ut en ordning i fremtiden som sikrer at alle landets innbyggere får en lik omsorgstjeneste, uavhengig av postadressen.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.