Kommentar

Valgdeltakelsen er nå under 60 prosent, men demokratiet er likevel ikke truet, mener Berit Almendingen. Illustrasjonsfoto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Valgdeltakelsen er nå under 60 prosent, men demokratiet er likevel ikke truet, mener Berit Almendingen. Illustrasjonsfoto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Solid seier til sofavelgerne

Det norske demokratiet er ikke truet selv om «hjemmesitterpartiet» ble størst.

Publisert Sist oppdatert

Valgdeltakelse er ikke den eneste forutsetningen for demokrati.

– Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal stemme. Kommunen bestemmer jo ingenting. Nynorsk må vi ha, uansett hva kommunen mener, sukket 17-åringen noen dager før valget.

Jeg satte i gang med å overbevise henne om at: «Jo da, lokalpolitikerne har stor innvirkning på livene våre. Bare tenk på hvor mange lærere hver klasse skal ha, om ungene i barnehagen skal gå i friluftsbarnehage eller ikke, hvor det skal bygges hus og om eldre fortsatt skal kunne spise billig mat på seniorsentrene.»

Trolig tenker mange som min 17-åring, som for øvrig bor i Oppegård, der 17-åringer hadde stemmerett i år. I alle fall ble årets valgdeltakelse den laveste siden 2003, med bare 59,9 prosent i kommunevalget og litt over 55 prosent i fylkestingsvalget.  Og nå roper både politikere, valgforskere og kommentatorer varsku om at denne passiviteten svekker grunnlaget for folkestyret.

Men vi har ennå noen prosenter å gå på før vi når valgdeltakelsen i land som vi fortsatt kaller demokratier. Valgdeltakelsen ved lokalvalg i Storbritannia, Portugal og Litauen er bare rundt 40 prosent.

Valgdeltakelse er heller ikke den eneste forutsetningen for et demokrati. Det er også viktig at alle har mulighet til å stemme, at de som er stemmeberettiget representerer alle lag i befolkningen, at det er ytringsfrihet, at pressen er kritisk og at styringsorganene fungerer.

Det vil bli et problem hvis det politiske engasjementet blir så lavt at partiene får problemer med å få folk til å stille til valg i 2019. SV og Frp hadde et slikt problem i år. SV stilte til valg i ti færre kommuner. Tallet for Frp var 33.

Samtidig stilte MDG lister i 55 flere kommuner, og Partiet de Kristne slo til med 68 lister flere lister. Det er altså ingenting som tyder på at interessen for å delta aktivt i politikk faller.

Valgforskere sier at folk deltar i valg hvis de finner det meningsfylt, hvis de oppfatter at partiene skiller seg tydelig fra hverandre, og hvis de finner et parti som i tilstrekkelig grad ivaretar deres interesser og verdier.

Dette er et gode tips til politikerne som vil øke valgdeltakelsen. For kun å oppfordre folk til å bruke stemmeretten uansett hvilket parti de vil stemme på, er like nytteløst som å si at det ikke vil ta mer enn en time å lese saksdokumentene før et kommunestyremøte.

Politikerne bør heller bruke sosiale og lokale medier aktivt og engasjere innbyggerne i sakene de behandler og valgene de skal ta. De bør kjøre full åpenhet i saksgangen. Og samarbeide med samfunnsfaglærere om å arrangere høringer i samarbeid med ungdomsskolene og de videregående skolene.

Da kan det hende at 16- og 17-åringene ville bli mer engasjerte. Hjelper ikke det, og politikerne er nervøs for å havne på bunnlista for velgeroppslutning i 2019, bør de vurdere om kommunene er viktige nok for folk, eller om lokalpolitikernes makt bør økes.

Powered by Labrador CMS