Se lenger fram!

Kommunal Rapport lanserer noe helt nytt i siste ukeavis: Framtidsbarometeret. Vi tar vår journalistikk knyttet til måling et skritt videre: Vi ser ikke lenger bare på hvordan kommunene har drevet – vi prøver også å identifisere hvilke kommuner som ser ut til å få størst økonomiske utfordringer i neste økonomiplanperiode.

Å drive journalistikk om framtiden er selvsagt krevende, og det er viktig å understreke at dette er første versjon. Hensikten er å kaste et kraftigere søkelys på utfordringene en god del kommuner står overfor i budsjettprosessen – særlig de som skal håndtere en dårlig økonomi, og som samtidig må regne med å bli taperne i de kommende kommuneoppgjørene.

Denne høsten er antakelig enklere rent budsjettmessig enn på lenge. Kommunene hadde et kjemperesultat i fjor. Skatteinntektene så langt i år tyder også på at driftsmarginene kan bli bra nok en gang. Normalt er marginene mye mindre enn nå, og langt flere kommuner sliter vanligvis med å få budsjettene til å gå i hop.

Men selv om marginene er bedre enn normalt, er det likevel en god del kommuner som bør ta alvorlige valg i høstens budsjettrunder. Vi ser en vesentlig forskjell mellom de kommunene som vokser i folketall, og de som synker. Mange i den siste gruppa har allerede små marginer i driften. Fall i folketallet betyr lavere inntekter i årene framover, særlig mot slutten av økonomiplanperioden når effektene slår inn for alvor.

Spørsmålet er om kommunene tar planleggingen alvorlig nok. Det er liten tvil om at det brukes mye krefter på budsjettene for 2017, men de tre siste årene i økonomiplanperioden framstår mange steder mer som pliktøvelser, med fallende realisme jo lenger ut i perioden vi kommer.

En del steder er for så vidt dette uproblematisk, økonomien er under kontroll og endringene små fra år til år. Men i kommunene som hvert år havner nederst på Kommunaldepartementets tabell over vekst i inntekter, kan det være stor forskjell på å håndtere økonomiske problemer tidlig eller vente og håpe på for eksempel et regjeringsskifte.

Ser vi på mange av kommunene som havner i Robek, er signalene ganske tydelige i regnskapene to-tre år før kommunen føres opp i registeret. Så hvorfor må såpass mange innom svartelista, før de klarer å snu utviklingen? Ett av flere svar er sannsynligvis at det er for lite oppmerksomhet om å få en så realistisk økonomiplan som mulig.

Det er forståelig at mange politikere har nok med å prøve å sy sammen neste års budsjett, om de ikke også skal bekymre seg om hva som skjer lenger fram i tid – til og med etter neste valg. Men det er likevel et ansvar folkevalgte har. Å skjerme tjenestetilbudet neste år er en mager trøst hvis det fører til at kuttene som må tas i 2020 blir større enn om innsparingene tas nå.

Selv om neste år er viktig, er de langsiktige valgene viktigere – men også vanskeligere. Om Framtidsbarometeret kan føre til at politikere i kommunestyret blir mer bevisst hvilke økonomiske utfordringer kommunen faktisk står foran på sikt, vil våre prognoser kunne spille en praktisk rolle i budsjetthøsten. Den ambisjonen er det naturlig å ha for oss som nisjemedium for Kommune-Norge. Vi skal være best på å tolke og formidle de viktige trekkene ved kommuneøkonomien – ikke bare slik den har utviklet seg, men nå også slik den tegner til å bli i framtiden.