Reformvalget 2015

Kommunereformen handler om hvor stor en kommune bør være for at den skal kunne løse sine oppgaver best mulig. Et mer grunnleggende spørsmål finnes ikke for en kommune. Derfor bør kommunereformen bli en hovedsak i valgkampen i 2015. 

Kommunene skal ta stilling til sammenslåing enten i løpet av 2015, eller før sommeren 2016. Lokalvalget vil komme på litt ulike tidspunkt i reformprosessen, men uansett gi store muligheter for en grundig og god debatt. 

Lokalpartienes programarbeid er første mulighet til å diskutere det viktige og vanskelige valget som skal tas tidlig i neste fireårsperiode. Allerede her kan innbyggerne engasjeres. Parallelt med partienes diskusjoner, planlegger mange kommuner å involvere innbyggerne i reformen i 2015 – på folkemøter og andre måter. Her kan velgerne få mulighet til å stille spørsmål, få kunnskap og diskutere. Hvis eksperter og forskere med ulike syn deltar på disse møtene, kan det gi velgerne et bedre grunnlag for å delta og følge den politiske debatten. Mange kommuner vil også be om innbyggernes syn på sammenslåing gjennom spørreundersøkelser. Det kan bidra til at folk tenker gjennom saken og gir kommunen viktige innspill.

Noen kommuner har allerede vedtatt å avholde folkeavstemning om sammenslåing på valgdagen i september. Det er en frykt for folkeavstemninger blant tilhengerne av kommunereformen – for at argumenter taper mot følelser, for at spørsmålet er for komplisert, for at folk stemmer konservativt for «det de vet de har». Men skal kommunereformen lykkes, må tilhengerne klare å overbevise velgerne om at det er fornuftig. Folkeavstemninger er en del av lokaldemokratiet. Dersom kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet, må den tåle møtet med den lokalpolitiske debatten og med lokalbefolkningens oppfatninger. Men hvis politikerne vil invitere innbyggerne til å si sin mening, bør det være som oppsummeringen av en grundig debatt – ikke for å parkere sammenslåing tidlig i prosessen.

Hva kan vi kreve av den lokalpolitiske debatten om kommunereformen? Selvsagt generelle krav til debattkultur: Saklighet, redelighet, respekt for andres syn, åpenhet. En debatt uten engasjement og appell til følelser blir fort kjedelig, men den trenger ikke være usaklig av den grunn.

Regjeringens og Stortingets dokumenter, ekspertutvalgets rapporter og lokale utredninger om kommunestruktur blir aldri folkelesning, men politikere som vil delta i debatten bør kjenne innholdet i disse dokumentene. 

Rikspolitiske realiteter må være utgangspunkt for debatten. Det er et bredt stortingsflertall, inkludert Arbeiderpartiet, som mener at dagens kommunestruktur bør endres, fordi den ikke er tilpasset den store veksten i kommunenes oppgaver. Kommunereformen er ikke noe Jan  Tore Sanner har funnet på. Dette brede stortingsflertallet har bedt alle kommuner utrede fordeler og ulemper ved å slå seg sammen. Det er også bred politisk enighet om at strukturendringer skal skje frivillig, og at Stortinget bare i unntakstilfeller skal vedta sammenslåinger mot en kommunes vilje.

Ekspertutvalgets kriterier ligger til grunn for utredningene i mange kommuner. På et felles formannskapsmøte på Jæren nylig skapte disse kriteriene gode diskusjoner om reformen. De kan også være en god rettesnor for den lokalpolitiske debatten.

Det bør være et nyttårsforsett for alle lokalpolitikere og administrative ledere i kommunene – og for lokale medier: Å bruke enhver anledning i 2015 til saklig og grundig debatt og informasjon om framtidens kommunestruktur – ut fra hvilke utfordringer kommunen står overfor. Så vil velgerne i september gi sitt mandat til de nyvalgte politikerne – indirekte i valget, eller direkte i en folkeavstemning.