Råkjøring mot samhandlingsmålet

Helsedirektør Bjørn Guldvog konkluderte med at samhandlingsreformen er på rett vei da han la fram direktoratets statistikk denne uka. Samtidig var han bekymret for at samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene ikke fungerer så godt som den skal.

«Samhandlingsstatistikk 2012-2013» er den mest omfattende dokumentasjonen av hvordan den store helse- og omsorgsreformen har fungert så langt. En del av statistikken har vært omtalt i Kommunal Rapport og andre medier tidligere, og den finnes i andre kilder. Men den har ikke vært framstilt samlet på denne måten før.

Samhandlingsreformen har helt fra helseminister Bjarne Håkon Hanssens dager blitt omtalt som en kommunereform. Stortingsmeldingens undertittel var «rett behandling – på rett sted – til rett tid.» Pasienter som ikke trenger spesialisert sykehusbehandling skal få like god, og billigere, behandling i kommunene. Hensikten er å bruke samfunnets helseressurser mest mulig effektivt. Perspektivet er den sterke veksten i eldre som vil trenge mye helse- og omsorgstjenester fra 2020.

Stortingets klare mål var at veksten i helsetjenestene skulle komme i kommunene, ressursene skulle dreies fra spesialist- til primærhelsetjenesten. Statistikken viser at det skjer.

Helse- og omsorgsbudsjettene har økt mer i kommunene enn i sykehusene. Pengene finner vi igjen i flere årsverk. Veksten i leger, sykepleiere og vernepleiere var større i kommunene enn i sykehusene i 2012. Årsverkene finner vi igjen i helse- og omsorgstjenester til flere pasienter og brukere. Flere får tilbud om forebygging i frisklivssentraler. Stadig flere kommuner tilbyr døgnåpen øyeblikkelig hjelp i stedet for å sende innbyggerne på sykehus. Korttidsopphold på institusjon vokste kraftig i 2012 (22 prosent). Også antallet som fikk hjemmesykepleie økte betydelig (4 prosent).

Den sterke veksten i korttidsplasser er et resultat av at kommunene tar imot langt flere pasienter som skrives ut fra sykehusene enn før – og mye raskere. Før hadde kommunene noen dager å områ seg på, men med samhandlingsreformen må de betale 4.000 kroner for hvert døgn deres pasienter «ligger over» på sykehus. Derfor tar kommunene imot de aller fleste pasientene (75 prosent) samme dag som de skrives ut.

I 2013 tok kommunene imot 55.000 pasienter fra sykehusene – 140 prosent mer enn i 2011! Det er usikkert hvor mye av denne veksten som er reell. En god del av den skyldes at færre utskrivningsklare pasienter ble registrert før det ble obligatorisk i samhandlingsreformen. Men statistikken dokumenterer det mange kommuner forteller om: De har for få plasser og for lite ressurser til å ta imot så mange utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. De fortrenger andre som også burde fått korttidsplass eller hjelp hjemme.

Det som bekymrer helsedirektøren enda mer, er at pasientene ligger kortere tid på sykehus før de skrives ut til kommunene. Disse pasientene må oftere tilbake på sykehus enn før reformen. Mange kommuner opplever at de som skrives ut er sykere og har mer komplekse lidelser enn før. Det viser en studie fra i fjor (Anders Grimsmo) som omtales i Helsedirektoratets statistikk.

Samhandlingsreformen er altså på rett vei mot målet om at kommunene skal få mer ressurser og overta oppgaver fra sykehusene. Spørsmålet er om det går litt for fort. Statistikken tyder på at sykehusene overlater for mange pasienter til kommunene for tidlig – før kommunene har fått bygget nok plasser og ansatt nok helsepersonell til å gi dem et godt tilbud. Samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene gir dem et felles ansvar for pasientenes beste, men det er en fare for at sykehusene får for stor definisjonsmakt til å bestemme når pasienten blir kommunens ansvar – helsefaglig og økonomisk. Derfor er det bra at helsedirektøren lover å følge med på utskrivningen av pasienter til kommunene.