Om fornuft og fordommer

«Fornuft og følelse» heter en roman skrevet av Jane Austen. 204 år etter at boka ble utgitt, anklager altså Telenor kommunene for å være drevet av følelser og fordommer.

Diskusjonen er i full gang etter at Telenor sendte et brev til Samferdselsdepartementet med informasjon om cirka 40 kommuner som Telenor mener spenner bein for bredbåndsutbygging og etablering av basestasjoner.

Varierende tekniske krav, det Telenor beskriver som en «gebyrflora» og manglende vilje fra kommunenes side til å akseptere veldig grunn graving (kalt «trenching») er hovedpunktene i anklagene. Telenor reagerer også på at noen kommuner nekter Telenor å sette opp basestasjoner for mobilnett på kommunale bygninger.

Diskusjonen mellom kommuner og private teleselskaper er ikke ny. I 2010 sendte tre rødgrønne statsråder brev til kommunene og fylkeskommunene der de ba dem om å legge til rette for utbygging av bredbånd. Men anmodningen var lite konkret. Kommunene ble bedt om å stille «moderate leggedybder for trekkrør og reasfaltering» og «i størst mulig grad» la dem sette opp basestasjoner på kommunale bygg.

Like før hun gikk av i 2013, sendte statsråd Marit Arnstad (Sp) ut en graveforskrift for bredbånd. Forskriften kjørte fullstendig over teleselskapenes krav om felles regler for riksvei og kommunal vei. De nye nasjonale reglene gjelder bare riksveier.

I april i fjor sendte Samferdselsdepartementet og KS et brev til kommunene der de oppfordret dem til å følge malen for riksveiene. Dette brevet inneholdt også bare en anmodning, lokaldemokratiet skulle fortsatt ha forkjørsrett.

Nå viser det seg ifølge Telenor at mange kommuner fortsatt ikke følger anmodningene.

Kommunene sier at det ikke er deres oppgave å sørge for at Telenor skal spare penger på å grave så grunt som mulig, og de frykter at mangelen på klare vilkår til gravingen kan gå ut over veistandarden. Men hvor ligger fornuften i at noen kommuner synes det er greit å legge fiberledninger like under asfalten, mens andre kommuner krever dybder på opp til 70 centimeter?

Regjeringen lovet i regjeringsplattformen i 2013 at den vil «fastsette en nasjonal graveforskrift for bredbånd». Et pålegg om gravedybde vil trolig komme i planen om utbygging av elektronisk informasjon som Samferdselsdepartementet skal legge fram til høsten. Én av årsakene kan være at det er staten som har mest å spare på å gi lokaldemokratiet rødt lys.

90 prosent av husholdningene i storbyene har allerede mulighet for å kople seg til høyhastighetsbredbånd. Det gjelder bare 20 prosent av husholdningene i utkantstrøk. EFTA har gitt regjeringen grønt lys for en nasjonal støtteordning for bredbånd. Støtteordningen vil gjelde både for områder som ikke har bredbånd i det hele tatt og områder uten høyhastighetsbredbånd, og hvor det er lite sannsynlig at slik infrastruktur vil bli bygget i løpet av en treårsperiode.

En annen side av kritikken fra Telenor er krangelen om basestasjoner. Noen kommuner, som Sandnes, Stavanger, Bærum og Trondheim og Akershus fylkeskommune, tillater ikke at det settes opp basestasjoner på deres bygg, ifølge Telenor. Årsaken skal være at de frykter at mobiler er potensiell helsefare på grunn av elektromagnetisk stråling.

En ekspertgruppe ledet av Nasjonalt folkehelseinstitutt har slått fast at det i dag ikke finnes forsking som viser at elektromagnetiske felt fra mobilstråling, trådløse nettverk og mobilmaster fører til helseskader.

Men Foreningen for el-overfølsomme (FELO) mener at rapporten er full av feil og at flere tusen nordmenn er el-overfølsomme.

Lokalpolitikere, blant annet i Sandnes, sier at de ønsker å ha et føre-var-prinsipp for mobilstråling. Det kan være forståelig, men det er vanskelig å forstå at de nekter å sette opp basestasjoner på skoler og andre kommunale bygninger. Den beste måten å redusere strålingen fra basestasjoner på, er å sette opp mange basestasjoner, ifølge Statens strålevern. På den måten får man bedre dekning, slik at mobiltelefonen ikke behøver å skru opp sendestyrken for å kommunisere med basestasjonen. Hvis lokalpolitikerne vil verne om lokaldemokratiet, bør de bygge vedtakene på fornuft, ikke følelser.