Ny giv sju år for sent

 Tross en marginal nedgang i matematikk og naturfag siden 2009, viser den siste PISA-undersøkelsen at prestasjonene til norske 15-åringer har holdt seg stabile, viser tallene som kom denne uka.

Diskusjonen startet likevel, for det har vært et klart mål de siste årene at de norske elevene skal prestere bedre. Både nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sa at de er skuffet over de norske skoleresultatene. De sank heldigvis ikke ned til nivået til den danske utdanningsministeren som uttalte følgende da hun skulle kommentere at danske elever gjør det dårligere i mattematikk:

«Kineserne slår oss blankt, og hva så? Har du vært inne i en Tiger-butikk og sett all lorten som de selge», sa Christine Antorini (Socialdemokraterne) til Politiken.

PISA tester ikke hva elevene vet, men hvordan de kan bruke kunnskapen. Oppgavene dreier seg om problemløsning og kan brukes til inspirasjon. Da er det en trøst at Norge hevder seg på en annen internasjonal måling. Norge rykket i år opp til 11. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land utarbeidet av World Economic Forum.

Norge ligger på tredjeplass på listen over landenes evne til å ta i bruk ny teknologi. Det kan tyde på at nordmenn har evne til å være nyskapende på verdensbasis til tross for PISA-resultater.

Utdanningsdirektør Petter Skarheim har tro på at resultatene vil bli bedre. -  Det jobbes veldig godt i norsk skole i dag. Jeg er sikker på at det vil gi uttelling, også på PISA, sier han til Kommunal Rapport.no

Men norsk skole kan absolutt bli bedre. – En altfor stor andel elever har veldig sviktende grunnleggende ferdigheter når de kommer til det siste året i den obligatoriske skolegangen i Norge, sier seniorforsker Wenche Rønning ved Nordlandsforskning.

Hun har nettopp levert en rapport der hun har evaluert ordningen «Ny Giv», som er den statlige satsingen mot frafall i videregående skole.

I «Ny Giv»-ordningen får de svakest presterende elevene intensiv opplæring i skriving, lesing og regning i siste halvår av tiende trinn. Hensikten er å sikre bedre gjennomføring av videregående opplæring, samtidig som ordningen skal styrke elevenes kunnskaper og motivasjon.

Rønning sier en opplagt ting: Det er for sent å sette inn tiltak når elevene sitter og regner på fingrene i tiende klasse. Når elevene mangler grunnleggende kunnskaper, og det er synlig allerede på barnetrinnet, så er det en utfordring det må tas tak i.

Hvor vanskelig kan det være?