Ny fart i reformdebatten

Det er bra at en reform som kan få så store konsekvenser for Kommune-Norge er blitt en hovedsak i lokalvalgkampen. Når medier og politikere sentralt og lokalt setter kommunereformen høyt på valgkampens dagsorden, blir den utsatt for skarpt flomlys og full utlufting. Utallige politikere, organisasjoner, eksperter og mediekommentatorer virvler opp en sky av meninger. Det blir et salig kaos, men trykket kan skape ny dynamikk i reformen. Det kan bringe den videre, eller bidra til å legge den død.

Venstre-leder Trine Skei Grande og andre anklaget Ap-toppene Jonas Gahr Støre og Helga Pedersen for å prøve å «torpedere» reformen. De forsikret at sammenslåing skulle være helt frivillig. Budskapet virket som en beroligende hånd på skuldra til Ap-ordførerne som sitter på gjerdet, ikke som en oppmuntrende dytt i ryggen. Støre mente at reformen henger i en tynn tråd, og at det er lite entusiasme for den.

Men i debatten møtte Støre kritikk – også fra ordførere i eget parti som forhandler om sammenslåing. I vår nettavis ønsket blant andre Harstad-ordfører Marianne Bremnes at «Arbeiderpartiet hadde guts nok til å være med på denne kommunereformen».  

Så la Støre om budskapet. Han sa til oss at han håpet sammenslåinger vil lykkes, og i Aftenposten gikk han bort fra full frivillighet:

– Aps landsmøte i vår understreket vår linje om at frivillighet skal ligge til grunn. Så vil selvsagt ikke vi oppheve Stortingets ansvar for å gripe inn dersom det dukker opp tilfeller som krever det.

Frivilligheten skal altså likevel ikke være absolutt. Dermed vender Ap tilbake til sitt program og til stortingsflertallet de var en del av da reformen ble vedtatt for et drøyt år siden. De er nå helt på linje med de borgerlige partiene: Kommunereformen skal være basert på reell frivillighet, men Stortinget kan gripe inn i spesielle tilfeller.

Valgkampen reduserer debatten til enkle motsetninger som tvang-frivillighet. Inntrykket som skapes er at de fleste kommuner må tvinges. Fakta er at et klart flertall av ordførere, lokalpolitikere, rådmenn og innbyggere vil slå seg sammen med andre, ifølge undersøkelser Kommunal Rapport og andre har gjort.

Flomlyset har brakt svakhetene ved reformen fram i lyset. Vårens oppgavemelding var puslete og uklar. Flere oppgaver skal utredes videre, og oppgavefordelingen mellom stat, fylke og kommune vil være uklar fram til våren 2016. Da skal også regjeringen komme med sine forslag om å tilpasse inntektssystemet til en ny kommunestruktur. Disse avklaringene vil komme omtrent samtidig som kommunenes frist for å vedta sammenslåing. Dette skaper stor frustrasjon i kommunene.

Reformens største svakhet er at regjeringen ikke klarte å få til et samlet forlik med Arbeiderpartiet i fjor vår. Ap var ikke så ivrige på et forlik, ifølge statsminister Erna Solberg. De prøvde ikke hardt nok, mener Ap-leder Støre, som nå gir signaler om at han er åpen for samtaler.

I valgkampdebatten har flere pekt på det paradoksale i at Høyre og Ap ikke klarer å bli enige om en stor reform som de begge mener er viktig. «Det er behov for forandringer i kommunestrukturen» for å «sikre like gode velferdstjenester for alle innbyggere», mener Ap i sitt program. Flere har oppfordret partilederne til å gjøre et nytt forsøk på å bli enige når valget er over. Valgkampen kan ha modnet denne tanken hos begge parter. Og ennå har den så vidt begynt.