Lovlig seint ute

Debatten har gått høyt om kommunalminister Jan Tore Sanners (H) høringsforslag til endringer i inntektssystemet. Denne uka gikk høringsfristen ut.

Forslagene som skal tilpasse inntektssystemet til kommunereformen skaper størst debatt. Borge-utvalget fastslo i 2005 at basistilskuddet utgjør «et negativt insentiv til sammenslutninger,» fordi kommuner som velger å slå seg sammen står igjen med ett basistilskudd etter en overgangsperiode. Utvalget skisserte et strukturkriterium, som de anbefalte å arbeide videre med. Det har Kommunaldepartementet nå gjort.

I dag får alle kommuner 13,2 millioner kroner i basistilskudd, uavhengig av innbyggertall. Forslaget er å gradere tilskuddet. Kommuner med reiseavstander over en viss grense skal fortsatt få full kompensasjon for avstandsulempene, mens kommuner med mindre avstander og få innbyggere skal få mindre. De er «frivillig» små, og kan slå seg sammen for å løse smådriftsulempene, er tanken. 

Det flest høringsinstanser reagerer på, er konsekvensene av et slikt kriterium. Det som tas inn fra basistilskuddet – opp til 2,8 milliarder kroner – skal nemlig fordeles ut igjen gjennom det ordinære innbyggertilskuddet.

To grupper kommuner tjener på dette, viser beregninger fra KS og departementet: 120 «ufrivillig» små og 50 med over 20.000 innbyggere. De «frivillig» små taper, slik intensjonen er, men det gjør også alle kommuner med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere. De mister basistilskuddet, men er for små til å få igjen alt som innbyggertilskudd.

Det var neppe hensikten at kommunereformens idealkommune, med 15.000–20.000 innbyggere, skulle komme tapende ut av et endret inntektssystem. Derfor varsler de borgerlige partiene på Stortinget i denne avisa at de vurderer å endre disse utslagene. Det vil sannsynligvis skje.

Forslaget om å kutte i basistilskuddet veier nå tungt i lokalpolitikernes vurderinger av sammenslåing eller ikke.  

På en fiskebåt i interkommunalt farvann signerte ordførerne i Bokn og Tysvær en intensjonsavtale om sammenslåing sist fredag. Dystre økonomiske utsikter var en viktig begrunnelse. Forskjellen på sammenslåing og alenegang for de to kommunene er 318 millioner kroner de neste 20 årene, fortalte ordførerne. Hver for seg taper de på det nye strukturkriteriet. Slår de seg sammen, skjermer inndelingstilskuddet dem mot endringer i 15–20 år.  

Det er ikke vanskelig å forstå at kommuner opplever dette som et vanskelig press. Helt siden Sanner la fram høringsforslaget rett før jul, er han blitt kritisert for å ha tatt fram den økonomiske pisken.

Men dette kommer ikke plutselig. Allerede i kommuneproposisjon våren 2014 varslet kommunalministeren at han ville vurdere å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper og se på de regionalpolitiske tilskuddene. Dette ble underkommunisert av Høyre i valgkampen, men tegningen var likevel ganske klar.

Når et politisk flertall har som mål å endre kommunestrukturen, for å sikre velferdstjenester og helhetlig samfunnsutvikling, er det også logisk at inntektssystemet må endres. Kommuner som ønsker å slå seg sammen, møter i dag en barriere i inntektssystemet. De taper på å slå seg sammen. Det er også en tvangssituasjon. 

De økonomiske rammebetingelsene for kommunereformen burde vært klare langt tidligere. Retningen på høringsforslaget er klar, og KrF og Venstre har sagt at de støtter hovedtrekkene. Men regjeringens endelige forslag kommer ikke før i kommuneproposisjonen 11. mai.

I verste fall er Stortinget ferdig med behandlingen midt i juni – to uker før svarfristen i reformen. Det gir grunn til å utsette fristen 1. juli.

Nå sier imidlertid de borgerlige partiene på Stortinget at de har som mål å avklare hvilke endringer i inntektssystemet det er flertall for i løpet av april. Det er også lovlig seint, men vil gi kommunene noe bedre tid.