Løs problemet – bla opp

– Jeg mener uansett at retten til hele stillinger for deltidsansatte bør komme foran heltidsansattes hevd på å jobbe hver tredje helg, sa LO-nestleder Gerd Kristiansen til Kommunal Rapport 6. oktober.

Dermed startet en debatt som har rullet i mange medier og på flere vaktrom over hele landet.

Norsk Sykepleierforbund var rask på pletten og sa nei til de nye signalene. KS synes derimot de var gledelige. De har tidligere foreslått at det jobbes to til fem helger mer i året, og ment at deltidsproblemet da langt på vei er løst.

Problemet med ufrillig deltid oppsto i 1987, da partene i arbeidslivet ble enige om å redusere arbeidsuka fra 40 til 37,5 timer. Den reduserte arbeidstiden ble tatt ut i helgene. Siden har det vært mange rare stillingsbrøker i omsorgssektoren. Det søkes etter 14,3 prosents hjemmehjelper, eller 81, 4 prosents sykepleier, for eksempel.

Mellom 70.000 og 115.000 mennesker jobber i dag ufrillig deltid. Den største gruppen er hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere. Ufrivillig deltid fører til at folk er undersysselsatt. De får ikke en lønn de kan leve greit av, eller de må spre seg på mange arbeidsgivere for å få høy nok inntekt. Mange sitter og venter på telefoner om ekstravakter.

Hvis det nå er mulig å få til en løsning, så sett i gang. Det er bedre for de ansatte å ha hele stillinger, og ikke minst – det er bedre brukerne at bemanningen er stabil. Særlig de som mottar hjemmetjenester klager på at det er for mange forskjellige hjelpere som kommer innom hjemmene deres. Brukernes behov må også tas med i vurderingen.
Selv om man jobber flere helger, skal man jo ikke jobber flere dager. Da får man flere hverdager fri, samt at den økonomiske kompensasjonen for helgejobbing ligger der som før.

Argumentene mot å jobbe mer helg, er selvfølgelig at dette er belastende i forhold til familieliv og sosialt liv. I helga har ungene fri fra skole og barnehage. Da skal familien på hytta eller på utflukt. Fritidsaktiviteter skal følges opp. Ofte må dette skje uten at mor er med, for det er stort sett kvinner som jobber i omsorgssektoren. At mamma da har hatt fri onsdag og torsdag, hjelper på hennes totale arbeidsbelastning, men ikke for ungene, som må spille fotballkamp uten mor på sidelinja på lørdag.

Den lite familievennlig arbeidstiden kan også gå ut over rekrutteringen. Færre vil inn i et yrke hvor de jobber i utakt med store deler av resten av arbeidslivet.

En løsning, som kanskje også kan få sykepleierne på gli, er mer penger. Hvis det blir bedre betalt å jobbe helg, kan kanskje dette løse seg bedre. Noen kommuner har prøvd det. Trondheim kommune har lagt ut en gultrot på 2.000 kroner mer per helg. De har kalt prosjektet «Hyppigere helg enn norm». De ansatte jobber ekstra når de har lyst eller trenger ekstra penger. I prosjektrapporten heter det:

«Gjennom prosjektet har vi fått bekreftet at ved å motivere fast ansatte med fagkompetanse til å jobbe hyppigere helg, økte stabiliteten, helgene ble mer forutsigbar, og fagdekning ble økt.»

Det anbefales at dette blir en fast ordning. Forsøket i Trondheim viser altså at penger hjelper. Men skal problemet med ufrivillig deltid løses, bør det nok ikke baseres på frivillighet hos den enkelte arbeidstaker. Partene sentralt bør komme til en ordning, slik at det hele blir mer forutsigbart.

LO sier i ett av sine infoskriv at de vil sette stor kraft bak kravet om økt kompensasjon for helgejobbing under det ordinære tariffoppgjøret til våren. Annet er ikke å vente. Arbeidsgiverne bør ikke være vonde å be.
Kan dette gi flere heltidsstillinger, og en mer stabil bemanning, er det bare å bla opp.