Leker regjering – skjuler seg for innsyn

Vi har mange gode ordninger i vårt demokrati. En av dem er at stortingsrepresentanter kan fremme forslag selv. Denne uka la imidlertid Ingjerd Schou (H), Helge André Njåstad (Frp), Geir S. Toskedal (KrF), Ola Elvestuen (V) og Jorodd Asphjell (Ap) et forslag som er basert på ideer som skiller seg sterkt fra de demokratiske. Nå skal nemlig Stortinget vedta en lovendring som nesten åpner for fullstendig hemmelighold om de viktigste prosessene i det som i realiteten er formannskapet i parlamentarisk styrte kommuner.

Forslagsstillerne, som alle har erfaring fra lokalpolitikken, vil endre offentlighetsloven slik at kommuner hvor rådmann og formannskap er erstattet av byråd, skal helt slippe innsyn fra offentligheten og kommunens «aksjonærer» – innbyggerne. I alle fall så lenge sakene ikke skal til vedtak og videre behandling i kommunestyret.

Bakgrunnen er at både Sivilombudsmannen og Justisdepartementets lovavdeling har slått fast at Oslo og Bergen bryter lovverket hva gjelder å hemmeligholde dokumenter som går til byrådet (som altså egentlig er et formannskap).

Konsekvensen av kritikken er ikke at kommunene endrer praksis. Nei da, de blåser i Stortingets representant som skal kontrollere forvaltningen. I stedet får de samme kommunene Stortinget med på å endre loven på en slik måte at nesten alt et byråd jobber med, kan forbli hemmelig helt fram til det siste formannskapsmøtet (unnskyld, byrådsmøtet).

Når formannskapet i en vanlig kommune behandler politiske saker, er det helt selvsagt og grunnleggende at innbyggerne får vite hva som diskuteres. Ifølge det nye forslaget denne uka skal imidlertid mye nå være strengt hemmelig. Ikke engang sakslisten til møtene skal være offentlig – så sant byrådet ikke skal fatte vedtak.

Kommunene har bare fortsatt med en praksis som enkelte mener bør resultere i foretaksstraff. Lovendringen kommer mens Justisdepartementet jobber med å evaluere offentlighetsloven, og mens vi har et kommunelovutvalg som forhåpentligvis vil klargjøre nettopp det at et byråd er å regne som et formannskap, ikke en regjering.

Fullt innsyn i hva våre folkevalgte foretar seg er viktigere for at demokratiet fungerer enn at de folkevalgte får diskutere i fred og ro uten plagsom offentlig debatt. Offentlighetsloven og forvaltningsloven har allerede gode bestemmelser for hva som skal unntas offentlighet. Disse er det få som bestrider. Byrådet har allerede i dag anledning til å lukke møtene ved gyldig behov.

I en kommentar til Bergens Tidende, som fanget opp saken onsdag, sier Peter Christian Frølich (H) at driften av Bergen blir mer «effektiv» av dette.

«Jeg ser nok at enkelte ivrige gravere ikke vil være fornøyd over at ikke alle dokumenter i en sak vil være offentlig tilgjengelig. Men vi vil få en langt mer effektiv drift av kommunene på denne måten.»

Det er nok ikke innsynskrav fra Bergens Tidende som er årsaken til at Bergen i fjor fikk et korrigert netto driftsresultat på minus 42 millioner kroner. Effektiv drift av en virksomhet med nærmere 15.000 årsverk henger sammen med helt andre prosesser. Argumentet er så svakt at jeg må lure på om det er seriøst ment. Har ikke forsvarerne av slikt udemokrati mer å fare med?

En klar fare ved forslaget er selvsagt at faglige motargumenter mot det politiske flertallets syn aldri kommer fram i den offentlige debatten. Vi vet fra før at mange offentlig ansatte er redde for å ytre seg kritisk om egen kommune. Det blir ikke lettere når folkevalgte med loven i hånd kan hevde at alt skal være hemmelig helt til det kommer et finpusset notat som skal videre fra formannskapet til kommunestyret.

Jeg liker ideen om parlamentariske kommuner. Men politikerne som styrer i de parlamentariske kommunene virker å ha forelsket seg i ideen om at byrådet er som en regjering. De leker at de sitter i regjering. Det gjør de ikke. Byrådet er et formannskap. En regjering lager forslag til lover, gjennomfører utenrikspolitikken, diskuterer om landet skal gå i krig. Et politisk organ som behandler klage på avslag om kaianlegg, tilstandskartlegging på skolene eller regulerer Vågedalen boligområde, er ingen regjering. Ei heller kan hva de diskuterer i formannskapet, være hemmelig for egne eiere. I et aksjeselskap ville en slik oppførsel medført at eierne kastet ledelsen. Det offentlige kan ha mye å lære av det private her.