Læring for framtiden

Det er det underliggende spørsmålet i en fersk utredning om framtidens skole. Den ble bestilt av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i 2013, og mottatt av hennes etterfølger Torbjørn Røe Isaksen (H) mandag.

Utvalget har vurdert om dagens skole møter kravene til kompetanse i framtidens samfunns- og arbeidsliv. Det gjør den selvfølgelig ikke.

Utvalget har forsøkt å se 30 år framover. Det er en vanskelig øvelse. Et kjennetegn ved vår tid, er nettopp de raske endringene.

Det i seg selv stiller nye krav til dagens skole. Den oppleves ikke som relevant, hvis læreren sier at elevene må lære hoderegning for å slippe å ha med seg kalkulator i butikken.

– Jeg går aldri uten kalkulator i butikken, sa påtroppende leder Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen på et seminar om rapporten mandag.

Han slo seg på brystlomma, der smarttelefonen ligger.

Den skolen framtidens elever trenger, er garantert ikke den skolen dagens skolepolitikere og skoleeiere gikk på. Også vi journalister bør passe oss vel for å hente argumenter og eksempler fra den tiden vi pugget gangetabellen og lærte oss å gjengi lærebokas tekststykker. Globalisering, økt mangfold og høyere kompleksitet på alle områder stiller andre krav til framtidens arbeidstakere og medborgere. Ikke minst må de kunne vurdere kritisk, velge og vrake og kople sammen de rette bitene fra en uendelig strøm av informasjon.

Har vi ikke skjønt det før, må vi i hvert fall lese rapporten fra utvalget, ledet av pedagogikkprofessor Sten Ludvigsen.

Ifølge rapporten holder det heller ikke å beherske de fem grunnleggende ferdighetene som ble innført med Kunnskapsløftet for snart et tiår siden: Å kunne lese, regne, uttrykke deg skriftlig og muntlig og benytte digitale hjelpemidler.

Ludvigsenutvalget har et videre kunnskapssyn. Det tar utgangspunkt i skolens samfunnsoppdrag, å utdanne dannete borgere som kan delta i samfunns- og arbeidsliv. Skolen må utvikle hele mennesket, også dets sosiale, følelsesmessige og kreative evner, understreker det.

Det lanserer fire typer kompetanser som framtidens elever må beherske. Det å lære selve fagene, er bare én av dem. I tillegg må elvene lære seg selve kunsten å lære, altså å vite hvordan de kan tilegne seg kunnskap, og ha selvdisiplin nok til å gjøre det som skal til. Å kommunisere, samhandle med andre og delta, er en tredje type kompetanse. Å utforske og skape, den fjerde.

Alle disse kompetansene trengs i konkurranseutsatt industri, ifølge styreleder Kjersti Kleven i Kleven Verft. Hun har vært næringslivets representant i utvalget.

På seminaret fortalte hun at Kleven Verft har kompetanse innen 70 fag. Men vel så viktig er det at de ansatte har forståelse for helheten, klarer å samhandle på tvers av fag, kulturer og språk og hele tiden lærer noe nytt og finner løsninger på nye problemer.

– Skal vi beholde velferd og konkurranseevne i Norge, må vi ha evne til å skape og utforske, understreket Kleven.

Evnen til kreativ problemløsning blir avgjørende for å løse klimakrisen, omstille næringslivet etter oljealderen og løse hittil ukjente problemer i framtiden, skal vi tro utvalget. De vil ha dette inn i alle fag og styrke de praktisk-estetiske fagene. Samtidig må læreplanene slankes, slik at elevene får tid til å gå i dybden i sentrale emner. Det vil gi dem større innsikt og forståelse, som så kan overføres til andre områder.

Utdanningsforbundet omfavner rapporten, mens Røe Isaksen er mer lunken. Å styrke realfagene er fortsatt viktigst, fastslår han. Uansett bringer rapporten nye perspektiver inn i skoledebatten. Vi kan i det minste håpe at den heretter vil dreie seg om mer enn PISA, TALIS og lærernes arbeidstid.