Lær av Malvik-dommen

Også jeg har kjent på følelsen, en kort periode. Helt til min mor – som for øvrig var lærer – så strengt på meg og sa:

– Du har en rett og en plikt å be noen dra til helvete dersom noe eller noen står i veien for deg!

Det var kraftig kost, men skulle få stor betydning. Jeg var ung skolejente og ble utsatt for såkalt jentebitching – sutrete, dominerende jenter. Den gang fantes det ikke mobbeplaner og regler som skulle sikre det psykososiale miljøet i klassen. Få, velvalgte ord fra en som så meg og som kjente til mekanismene i et klasserom ga styrke til å sette foten ned. Hun lærte meg at sutrete foreldre som snakker nedlatende om andre gir sutrete barn som er nedlatende mot andre. Og barn som har det vanskelig på hjemmebane tar det ut i skolegården. Det ga forståelse og ro.

For noen utvikler kjeklingen på skolen seg til langt alvorligere og mer langvarige problem. I elevundersøkelsen i 2014 oppga 3,9 prosent – rundt 17.000 barn – at de ble mobbet to til tre ganger i måneden eller mer i sin skolehverdag. 

Den siste tiden har vi fått flere påminnelser om hvordan det er for barn å stå utenfor og hva mobbing kan gjøre med et menneske. En jente som var skoleelev i Bærum døde av antatt avmagring som følge av spiseforstyrrelser. Jenta skal ha blitt mobbet i lengre tid, og fylkesmannen har tidligere påpekt mobbing ved skolen.

Livlige elever var i realiteten mobbing

I Malvik ble kommunen nylig dømt til å betale en kvinne i 20-årene erstatning fordi hun ble mobbet på ungdomsskolen – uten at kommunen iverksette tiltak. Dommen illustrerer kjernen i mobbeproblematikken: Det retten mener var klar mobbing over lang tid, mener skolen og kommunen var “en klasse med livlige elever,” “gutteproblemer” og “jenteproblemer.” Foreldrene forsøkte å si ifra flere ganger, men krenkelsene ble bagatellisert. Jenta fikk som følger ikke den hjelpen hun hadde krav på.

Dommen omtaler en jente som på barneskolen hadde flere venner i nærområdet, som var aktiv i svømming, gikk på musikkskolen og drev med hest. På ungdomsskolen skjedde det noe. Hun ble dyttet og sparket, utsatt for ukvemsord og blant annet ble søppel kastet mot huset. I dag sliter kvinnen i 20-årene med anoreksi.

Retten mener det er en årsakssammenheng mellom de alvorlige helseplagene kvinnen sliter med i dag, og krenkelsene hun ble utsatt for i skoletiden.

Ikke nok å ha en mobbeplan

Loven er klar: Skolen har en plikt til å iverksette tiltak for å fremme et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Og: “Dersom skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende or eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn.”

I dommen mot Malvik kommune framgår det at det er ikke nok å ha en mobbeplan. Kommunen hadde flere alternativ, som å snakke med elevene det gjaldt, splitte elevene som skapte uro og initiere et samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste om klassesituasjonen. Ingen ting ble gjort.

Malvik er ikke alene om å bryte reglene i opplæringsloven. Djupedal-utvalget foreslo derfor å lovfeste helt konkret hva skolen plikter å gjøre hvis de oppdager mobbing. Kommuner og skoler som ikke følger opp, skal straffes økonomisk. Denne uken formidlet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utvalgets forslag om at barn og foreldre skal kunne klage til Barneombudet hvis skolen eller kommunen ikke gjør nok for å stoppe mobbing. I dag er det Fylkesmannen som behandler disse klagene.

Regjeringen viser handling rundt et alvorlig samfunnsproblem ved lovendring og flytting av ansvar. Men vi må ikke glemme de mange tusen lærerne og skolelederne som skal forhindre mobbingen i praksis. I noen tilfeller kommer de til kort. Kanskje er det kompetanse og ressurser som mangler. Det krever kunnskap for å se, forstå og iverksette de rette tiltakene. Når går “sutrete jenter som dominerer,” “jenteproblemet” og “gutteproblemet” over til å bli mobbing? Hvem er mer sårbar overfor nedsettende kommentarer og dominans enn andre? Når skal vi gripe inn, og hvilke ord skal vi bruke? Det er ikke alltid råd om å be noen dra til helvete gir beste resultat.

Ikke minst trenger foreldre mer kompetanse om hvordan man snakker og forholder seg til sine egne barn.

En opprivende rettssak, en knusende dom, samt innbyggernes fordømmelse over kommunens beslutning om å anke, kan ha bidratt til noe positivt i Malvik. Kommende mandag arrangeres det fakkeltog mot mobbing. Ordføreren går nå i bresjen for å styrke det holdningsskapende arbeidet og ha systematisk kompetanseheving i skolen

Det er mulig å snu, viser Malvik-saken. Kommunen ser tilsynelatende ut til å gå fra versting til det gode eksempelet, og det er passende å avslutte med ordfører Ingrid Aunes egne ord:

– La oss bruke energien som ligger i denne saken for å sørge for et godt arbeid mot mobbing i kommunene i tiden framover.

For andre kommuner som vil lære av det som skjedde i Malvik, er det å lese dommen en god plass å starte.