Kraftig økonomisk grep

Regjeringen er, med god grunn, blitt kritisert for at den vil legge fram sine forslag til endringer i inntektssystemet først i mai 2016, med behandling i Stortinget samtidig med kommunenes frist for å vedta sammenslåing. De økonomiske rammebetingelsene for reformen burde vært klare tidligere.

Nå kommer Sanner kommunene i møte, og legger fram et høringsforslag et halvt år før sammenslåingsfristen. Disse forslagene til endringer i inntektssystemet bør heller ikke komme som noen overraskelse på kommunene. Helt fra den tiltrådte, har regjeringen sagt at den skal gjennomgå hele inntektssystemet, blant annet for å tilpasse det til kommunereformen. Allerede i sin første kommuneproposisjon, våren 2014, varslet kommunalministeren at han ville vurdere kompensasjonen for frivillige og ufrivillige smådriftsulemper og se på utformingen av de regionalpolitiske tilskuddene. Det er disse forslagene som kommer nå.

Kommunal Rapport omtalte høringsforslaget i flere saker i vår nettavis i går (se relaterte saker ved siden av denne analysen). Les mer om innholdet i forslagene der, eller i selve høringsforslaget.

Les mer: Høringsforslaget om nytt inntektssystem

Prinsippet for de viktigste endringsforslagene er at små kommuner, med få innbyggere, ikke lenger skal få kompensert for sine smådriftsulemper bare fordi de har få innbyggere. De må ha andre utfordringer i tillegg. Kommuner med store reiseavstander og distriktspolitiske utfordringer skal fortsatt få støtte. Men desto mer tettbygd område kommunen ligger i, og jo kortere reiseavstandene er, jo mindre vil de få i basistilskudd. Småkommunetilskuddet vil bli målrettet mot kommuner med distriktsutfordringer, og ikke gis til alle kommuner bare de har færre enn 3.200 innbyggere. Tanken er at kommuner med korte reiseavstander til nabokommunene kan slå seg sammen for å løse smådriftsulempene.

Dersom kommunene som taper på omleggingen velger å fortsette alene, vil de tape store summer fra 2017. Dersom de slår seg sammen, vil de imidlertid få beholde alle tilskudd på dagens nivå i 15 år, med nedtrapping til 20 år. Denne endringen i inndelingstilskuddet innførte regjeringen i fjor høst. Det økonomiske gapet mellom ja og nei til sammenslåing kan over disse 15 årene beløpe seg til flere hundre millioner kroner.

Regjeringen vil etter alt å dømme få flertall for hovedtrekkene i disse endringene i Stortinget. Det gjorde KrFs og Venstres kommunalpolitiske talspersoner klart overfor Kommunal Rapport i går. Arbeiderpartiet er kritiske til at endringene i inntektssystemet brukes som et pressmiddel i kommunereformen, men avviser ikke forslagene umiddelbart, slik Senterpartiet gjorde i går.

Kritikerne mener endringene i inntektssystemet er økonomisk tvang. Den frivilligheten regjeringen har sagt reformen skal bygge på, blir ikke reell når kommunenes økonomi svekkes så mye.  

Men det har vært klart fra første stund i kommunereformen at alternativet til sammenslåing ikke er å fortsette som i dag, med de samme økonomiske rammebetingelsene. Det er et bredt flertall i Stortinget som ønsker å fornye kommunestrukturen, for å sikre like gode velferdstjenester over hele landet og en helhetlig samfunnsutvikling i byområdene. Når flertallet mener færre og større kommuner er viktig for å nå disse målene, så må også inntektssystemet tilpasses en ny struktur. I dag er det tvert om slik at kommuner får ekstra tilskudd bare fordi de er små.

Enhver reform har sine økonomiske virkemidler. Det er som regel avgjørende for å nå de målene et politisk flertall setter seg. Selvsagt ligger det et element av makt i dette, men det gjør det vel i all politikk? Det er spesielt med debatten om kommunestruktur at Stortingets legitime maktbruk omtales som «tvang».