KS-leder Bjørn Arild Gram og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) hilste på koronavis på pressekonferansen om innovasjonsmeldingen i dag.

Foto: Jan Inge Krossli
Kommentar

Kommunen 2.0

Innovasjonsmeldingen gir ikke kommunene nok virkemidler, alburom eller penger til å løse sine oppgaver bedre og mer effektivt. 

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) presenterte regjeringens innovasjonsmelding på Startuplab i Forskningsparken i Oslo i dag. Kommuner og selskaper fikk to minutter til å vise fram smartplaster, barnetråkk og andre innovasjoner i offentlig sektor.

Innovasjon er ikke ideer som kan plukkes som lyspærer over hodene på folk.

KS-leder Bjørn Arild Gram kommenterte meldingen, som KS mener ikke er god nok.

En kommune er ikke en hip startup som lager morsomme apper. Innovasjon i kommunene er ikke «nice to have», det er «need to do». Det er helt nødvendig at kommunene løser sine oppgaver bedre og mer effektivt.

Det store behovet for innovasjon i kommunene er drevet av både økonomi, økologi, teknologi og demografi.

Kommunene står overfor to enorme utfordringer dette tiåret: Eldrebølgen og klimakrisen. De må møtes med langt trangere budsjetter enn kommunene er vant til, fordi oljeinntektene og andelen yrkesaktive per pensjonist går ned.

– Handlingsrommet i norsk økonomi blir mindre i årene som kommer. Det har ikke sunket inn hos alle ennå. Det oppstår et gap fra det synker inn og til det blir gjort noe med det, sa Astrup.

Ny digital teknologi, roboter og kunstig intelligens, gir kommunene muligheter til å gjøre noe med det – til å finne nye, innovative løsninger i pleie og omsorg og klimapolitikken. Men det er ikke bare å kjøpe en robot. Å utnytte nye digitale muligheter, krever også at det tenkes og jobbes på nye måter. Organisasjonene og organisasjonskulturen må fornyes.

Det foregår allerede mye innovasjon i offentlig sektor. KS ser utfordringene og er en pådriver for mer dyptgripende innovasjon. KS har nylig etablert Partnerskap for radikal innovasjon for å samarbeide om konkrete prosjekter med staten, næringslivet, frivillig sektor og forskningsmiljøer.

Det nordiske innovasjonsbarometeret viste i fjor at fire av fem offentlige virksomheter i Norden er innovative. 

Dette bygger på en noe utvidet definisjon av innovasjon: Nye eller vesentlig endrede tjenester, produkter, prosesser eller kommunikasjonsformer skal være ny for virksomheten selv, men kan være kopiert eller inspirert av andre. Endringen skal skape en form for verdi. Gitt de store utfordringene, må kravene til økt effektivitet og kvalitet bli tydeligere. Innovasjon er ikke en workshop med gule lapper, den må gi konkrete gevinster som synes i budsjettene.

Å ta i bruk eller tilpasse andres innovasjoner regnes altså som innovasjon i det nordiske barometeret. I Norge gjelder dette halvparten av innovasjonene. «Stjæl med stil» er et av innovasjonsslagordene i Bærum, forteller ordfører Lisbeth Hammer Krog (H).

Det kan diskuteres om imitasjon er innovasjon, men det virker fornuftig nok: Det skjer en reell endring selv om man ikke har funnet på den selv. Det viser også en fordel offentlig sektor har sammenlignet med privat næringsliv. Mens private bedrifter vil beskytte sine innovasjoner mot konkurrenter, kan kommuner dele. Innovasjoner som gjøres ett sted kan spres og gjøres lett tilgjengelig for andre. Effektiv deling er kanskje det viktigste for å skape innovasjon i offentlig sektor.

Kommuners største ulempe i forhold til private bedrifter, er de mange grensene og barrierene for innovasjon i det offentlige.

Innovasjon strider imot tenkemåten i et klassisk, regelstyrt offentlig byråkrati. Også i det moderne byråkratiet henger denne kulturen igjen, med en frykt for å bryte reglene og gjøre feil. I Bærum kommune har de etablert en «Beste feil»-pris, men få kandidater har meldt seg, innrømmer ordfører Krog.

I innovative organisasjoner er medarbeiderne nysgjerrige og kreative, og ledelsen tør å prøve og feile. Målet er selvsagt å lykkes oftere enn å mislykkes.

I de fleste offentlige virksomheter er ikke kulturen slik, og det har sine grunner. Feil begått i kommunene blir påtalt i tilsyn og revisjoner, som opposisjonen i kommunestyret og mediene kaster seg over. En innovasjonskultur må derfor skapes i hele lokalsamfunnet, og staten må gi større rom for å prøve ut løsninger. Så skal selvsagt ikke viktige tjenester til innbyggerne bli dårligere over tid og mye skattepenger skal ikke brukes feil. 

Lover og regler setter også klare grenser for innovasjon. Kommunene har en rekke lovpålagte oppgaver som de skal «sørge for» å løse. Det er den norske velferdsmodellen.

Men i økende grad de siste årene har rikspolitikerne blandet seg opp i hvordan kommunene løser dem, ved bruk av bemanningsnormer, kompetansekrav og individuelle rettigheter. Dette svekker lokaldemokratiet, og hindrer i tillegg innovasjon.

I meldingen sier regjeringen at den vil redusere statlig detaljstyring av kommunene, men i praksis går utviklingen i motsatt retning.

Regjeringen sier den vil bruke forsøk og utprøving mer systematisk. Det er positivt, men de konkrete forslagene kunne vært mer offensive. Regjeringen skal vurdere endringer i forsøksloven, men sier ikke noe om å bruke den mer aktivt. Frikommuneforsøk i Norden omtales i meldingen, uten at regjeringen foreslår nye forsøk i Norge.

Statsråd Astrup tok tyren ved hornene:

– Så vil noen spørre om det er noe penger her. Men hele poenget med meldingen er at mer penger ikke er svaret på alt. Det handler om å løse oppgaver nye måter, gjennom kultur, ledelse og kompetanse.

Det er riktig nok, og innovasjon må ganske raskt gi konkrete resultater. Men for å få en gevinst, må det også investeres. Kommunene må bidra selv, men regjeringen må også på banen hvis den ønsker å stimulere innovasjon i kommunene.

Innovasjon er ikke ideer som kan plukkes som lyspærer over hodene på folk. Innovasjon må være basert på kunnskap. KS og Forskningsrådet står sammen om å etterlyse et «forskningsløft i, med og for kommunal sektor». Det er ikke gratis, men krever friske midler eller at forskningsinnsatsen vris.