Kommune-sammenslåing er svaret. Hva er spørsmålet?

Reformskeptikerne har vært samlet på Gardermoen denne uka. Ordførere og lokalpolitikere fra små og ikke fullt så små kommuner har alliert seg med Fagforbundet. Rikspolitikere fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet fulgte opp med svært kritiske kommentarer til reformen.

Mange lokalpolitikere håper de kan vri seg unna en sammenslåingsbølge, og hamret løs på regjeringens begrunnelse for en bred strukturreform. De ønsker klare svar på hvilke problemer en sammenslåing skal løse.

Kommunesammenslåing er svaret? Hva er spørsmålet? Hvilke problemer skal sammenslåing løse? Det var spørsmålene Sp-nestleder Trygve Slagsvold Veum og flere av ordførerne stilte.

– Hva er det som fungerer så dårlig med småkommuner i dag at de ikke kan fortsette som småkommuner?

Hard kamp i vente

Statssekretær og tidligere Evenes-ordfører Jardar Jensen (H) har, heldigvis for han, forsvarsbakgrunn. For det blir en tøff krig å trenge gjennom fiendens linjer med Høyres argumenter. Han er den som blir sendt landet rundt på ulike møter og konferanser for å forberede nasjonen på reformen. Lenge har han hatt lite å melde, annet enn at det kommer en reform, og at regjeringen ønsker større, robuste kommuner.

Nå begynner konturene å av reformen å tre fram. Mer innhold får vi når ekspertutvalget legger fram sin rapport den 24. mars.

Noe av klarheten i reformen er kommet som resultat av runder i Stortinget. Regjeringen vet nå at de ikke kan røre fylkeskommunen. Det er ikke flertall i Stortinget for å fjerne et regionalt nivå. De kommer heller ikke til å slå sammen fylkeskommuner. Fylkeskommunenes inntektssystem vil derimot bli gjennomgått, og her kan det bli endringer, har Jensen sagt. Fylkeskommunen vil ikke bli tilført nye oppgaver. Derimot kan den miste noen. Flere større kommuner vil gjerne drive videregående skoler og har søkt om å få gjøre dette i et forsøk. Det får de trolig lov til.

Vi vet også at det ikke er flertall i Stortinget for en tvangsreform. Eller så er det kanskje et knapt flertall med Venstre, Høyre og Frp, men regjeringen ønsker en reform med et bredt flertall. Det vil tydeligvis ikke Arbeiderpartiet gi dem. Det er også uklart hvor Frp står i spørsmålet om tvangssammenslåing. Per Sandberg er for, men mange av partiets lokalpolitikere er imot. Kommunalkomiteens leder Helge André Njaastad er i hvert fall ikke for at hans kommune Austevoll skal slås sammen med en annen kommune. Han er heller ingen varm tilhenger av tvangssammenslåing av andre kommuner.

«Smått er godt»

Med andre ord: Det blir ingen tvangsreform. Jardar Jensen sa klart fra på konferansen at dette blir en reform for de kommunene som vil. De kommunene som tenker på framtiden for sine innbyggere.

Og her er det at reformmakerne sliter med argumentasjonen overfor skeptikerne og motstanderne. De som synes at smått er godt, har god dokumentasjon på det. Det er ikke sammenfall mellom kvalitet i tjenestene og størrelse på kommunen. Ser vi på Kommunal Rapports kommunebarometer hvor vi måler kommunal tjenesteyting etter 160 kriterier, er det alltid små kommuner som topper og som ligger på bunnen. Flere forskingsrapporter viser også at små kommuner ofte har gode tjenester. Barnevern er et unntak. Der kan fagmiljøene bli for små, og nærheten for påtrengende. Det løses stadig oftere gjennom interkommunalt samarbeid. Men det er også små kommuner som er dårligst. Flere småkommuner blir veldig sårbare når fagpersoner blir syke eller slutter. Stabilitet blant de ansatte er avgjørende for småkommuner.

Interkommunalt samarbeid og omfanget av det, viser at vi trenger en kommunereform. Dessuten er interkommunalt samarbeid udemokratisk, sier reformtilhengerne. Tilhengerne mener en  robust kommune er en kommune som ikke trenger å gå over kommunegrensa for å handle tjenester, og som løser de aller fleste sine oppgaver selv.

Nå viser erfaringer blant annet fra Danmark at selv store kommuner må samarbeide, så interkommunalt samarbeid vil alltid eksistere. Det går også an å lage ordninger så en få innsyn i interkommunale samarbeid. Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark peker på at stadig flere kommuner lager eiermeldinger og får oversikt over samarbeidene sine på den måten. Han er blant premissleverandørene til «nei-siden», og mener at interkommunalt samarbeid slett ikke er noe stort problem. Det finnes rundt 750 interkommunale ordninger i landet. Hver kommuner er i snitt med i 10 ordninger. Det er håndterbart, mener Jensen.

Ingen snakker om innsparinger

Lenge var argumentet for en sammenslåing å spare penger. Det er det ingen som nevner lenger.

– Vi skal ikke spare en krone på denne reformen, sier statssekretær Jensen.

For store penger sparer man bare på å sentralisere og slå sammen skoler, barnehager, sykehjem og andre institusjoner. Det er det ingen som tar til orde for. Men ser vi igjen til Danmark, har det skjedd i stort omfang. Da økonomien ble dårlig, startet innsparingene. 30.000 stillinger er fjernet. Det utgjør 7,7 prosent av alle kommunale stillinger. 12 milliarder danske kroner er spart siden 2009. Over 300 skoler er lagt ned. Og da snakker vi ikke bare om små grendeskoler. De fleste av dem forsvant for lenge siden.

Reformtilhengerne kunne kanskje sagt at de ønsker å spare penger ved å slå sammen skoler og institusjoner. Da hadde det vært lettere å forstå hvorfor de mener at store kommuner er viktig. Men en norsk kommunereform skal altså gjennomføres for å forberede seg på framtidige problemer. Det samme ble sagt da tidligere kommunalminister Gunnar Berge (Ap) på slutten av 90-tallet ville ha større kommuner. Daværende kommunalminister Erna Solberg sa også i 2004 at kommunene ville få problemer om 10-15 år.

Men det er ingen krise i kommunesektoren. Det går ganske bra. De som er fornøyd med tingenes tilstand, spør seg: Hvorfor forandre noe som fungerer?