Jevnere enn noen gang

Hvor stor forskjell er det egentlig i Kommune-Norge? Kjempestore, om vi ser på enkeltområder. I noen kommuner er det aldri saker i barnevernet som tar lang tid å behandle, i andre kommuner er det aldri noen som blir ekspedert innen den vanlige fristen. Noen kommuner renner over av penger og kan sette ned skattene til innbyggerne som de lyster, andre er i en så dyp økonomisk krise at mye handler om å finne de kuttene som virker raskest mulig.

I målingen Kommunebarometeret som Kommunal Rapport presenterer hvert år, er det interessant å se at jo flere nøkkeltall vi tar med, jo jevnere blir det. Mens noen er sterke på ett område, er det andre kommuner som dominerer i en annen sektor. Dermed får vi også et bilde av et Kommune-Norge hvor veldig mange har muligheten til å spille rollen som læremester innen et felt.

Mellom de seks kommunene i toppen av det foreløpige barometeret er det ekstremt små forskjeller, mindre enn noen gang. Totalskåren som oppsummerer karakterene på alle de 124 forskjellige nøkkeltallene er nesten helt lik. Alvdal, Jølster, Siljan, Sandefjord, Førde og Oppdal ligger nærmest side om side.

Når jeg snakker om målingen vår, pleier jeg både å understreke at det er små forskjeller mellom hver plassering – det er tross alt 428 kommuner som måles – og at vi ikke måler hvor det er best å bo.

Derimot tror jeg vi kan slå fast at det å tydeliggjøre hvem som framstår som gode kommuner så klart og ganske spissformulert slik vi gjør, bidrar til større oppmerksomhet. Dermed blir også rapporteringen bedre og flere får nytte av dette enorme datamaterialet om Kommune-Norge.

At så få faktisk bruker alle dataene som publiseres i ulike sammenhenger, henger nok sammen med at det oppleves som lite tilgjengelig. Derfor er det viktig med tabeller og rangeringer – og å markere at Alvdal topper selv om det bare er et par hårsbredder ned til utfordrerne på de neste plassene. Sannsynligvis er det liten forskjell i kvalitet på de 20–30 beste i Kommunebarometeret. Men å fortelle at alle er like gode, er ikke like interessant som å kåre en vinner.                                         

Forskjellen mellom de «beste» og «dårligste» kommunene vedvarer imidlertid. De som ligger nederst på tabellen, har en skår som er om lag 40 prosent dårligere enn de i toppen. Slik har det vært helt siden vi startet med målingen for sju år siden.

Særlig er det relativt store forskjeller på kommunen hva gjelder kostnadsnivå og økonomi. Kostnadene korrigerer vi for utgiftsbehovet, noe som i teorien gjør det mulig å sammenlikne små og store kommuner på tvers. Likevel er det her svært store forskjeller, og det er helt tydelig at store kommuner driver billigere enn små – og særlig at kommuner med lave inntekter er betydelig mer sparsommelige enn de som har mye penger å rutte med.

Samtidig viser også disse tabellene eksempler på småkommuner som drifter svært rimelig. Penger er ikke alt, men også her er det fullt mulig å finne gode eksempler å lære av.  Og det er jo nettopp poenget med hele målingen – å bidra til at skattepengene våre blir brukt enda bedre enn før. Heldigvis er kampen om å være aller best i klassen så jevn som den kan få blitt.