I Robeks forgård

Kommuneøkonomi kan bli et viktig tema i en rekke større kommuner i høst. De første resultatene Kommunal Rapport har fått inn fra kommunekassene, tyder på at mange kommuner er ute på en ferd som gjerne ender med svartelisting og oppføring i Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek) – hvis ikke politikerne stopper i tide.

Å havne i Robek er ikke lenger noen skam, over halvparten av kommunene har vært der minst én gang siden registeret ble opprettet for 14 år siden. Det er likevel et tegn på at noe har gått virkelig galt med økonomistyringen, og det legger sterke begrensninger på kommunens reelle handlefrihet.

Konsulent Bjørn Brox, som er fast spaltist i Kommunal Rapport, skrev sist uke om budsjettet til Bodø: «Rådmannen har laget en lang liste med kuttiltak, men foreslår ikke så mange av dem siden kommunestyret “neppe ønsker omfattende kuttforslag”, som han skriver. Mange av tiltakene er blitt stemt ned allerede, slik jeg tolker teksten».

Bodø er én av kommunene som nå har dårlige tall, og jeg tror ikke tilstanden slik den beskrives, er unik. Kommunen er fortsatt et stykke fra å komme i Robek – men den har allerede passert de to første testene: Kraftig fall i netto driftsresultat og kraftig fall i «penger på bok» (disposisjonsfond). Dette er gjerne de første synlige tegnene på at kommunen har kommet ut av kurs og har havnet i Robek allé.

I godt over halvparten av kommunene vi har registrert resultatet til, er situasjonen omtrent slik. Noen steder er endringene små, andre steder er det helt tydelige omslag i økonomien. Enkelte kommuner har så mye penger på bok fra før at de tåler et par dårlige år uten store problemer, og har god tid til å omstille seg. Atter andre har ingenting å gå på og må i møter med Fylkesmannen i løpet av kort tid.

Hvis din kommune har dårlige tall, kan du ta disse to helt enkle testene:

1. Hva blir konsekvensen av like dårlige tall også i år?

2. Hvor mange år kan fjoråret gjentas, før disposisjonsfondet er brukt opp? Hvis svaret på det siste spørsmålet er under tre, er dere i ferd med å nærme dere den siste snuplassen i Robek allé.

Dårlig styring er på langt nær den eneste grunnen til at kommuner havner i økonomisk trøbbel. Plutselig omslag i økonomien, stor vekst i utgifter staten ikke kompenserer for, fallende skatteinntekter – det kan være mange forklaringer.

Men dårlig styring er gjerne forklaringen på at problemene får fortsette å utvikle seg. Hvor mange kommunestyrer som får regnskapet til behandling til våren, analyserer og diskuterer grundig årsakene til et dårlig driftsresultat og tiltakene som må settes i verk for å snu utviklingen? Oddsen er ganske liten for at ingen i kommunestyresalen nevner det viktigste nøkkeltallet for kommunal økonomi. I stedet blir det kanskje en kort debatt om restbeløpet i regnestykket, mindreforbruket – den eneste summen politikerne ennå ikke har disponert. Men det har ingenting med den vanlige, løpende driftsøkonomien å gjøre.

Kommunestyrer som nå overser dårlig netto driftsresultat og minkende disposisjonsfond, risikerer å havne i en budsjettprosess til høsten hvor valgløftene som vil hagle i august og september, kan lyde ganske så hule bare noen uker senere. Hvis det ikke blir tatt grep i år for å forberede kuttprosesser i 2016 og 2017, kan starten på en ordførerkarriere fort bli å finne seg selv i Robeks forgård, med møteboka fylt av avtaler med Fylkesmannen. Det er vel ikke derfor du stiller til valg?