Grenser for selvstyre

Sist uke fortalte vi at Sivilombudsmannen nærmest flommer over av saker med klager på eiendomsskatt. Dette er et av de mest kontroversielle emnene i Kommune-Norge, og det er ikke rart at både kranglefanter og vanlige folk prøver å føre sin sak så langt det er mulig. Det betyr ikke at de har rett – og ofte henlegger ombudsmannen klagene uten noen merknad mot kommunen.

Ikke i Midtre Gauldal. Kommunen må nå betale tilbake hele eiendomsskatten for 2015, fordi den krevde inn skatten altfor sent. Kommunen hadde vedtatt skatten i budsjettet, fortalt innbyggerne om at det kom til å komme en regning – men først sendt den ut etter sommeren. Fristen i «Lov om eigedomsskatt til kommunane» var 1. mars, «så langt råd er», som det står i lovteksten.

Hva betyr så det? Kommunen sier den trodde det ga et spillerom, men Sivilombudsmannen slår klart fast at det bare er praktiske faktorer som kan gjøre at fristen kan oversittes. Kanskje glemte kommunen en eiendom da skatten ble skrevet ut, for eksempel. Eller 1. mars falt på en lørdag.

Så sjelden krever ombudsmannen at en kommune skal betale penger tilbake til innbyggerne, at embetet selv ikke engang fører statistikk over det. Men uttalelsen viser med all tydelighet hvor viktige instrumenter både Sivilombudsmannen og lovlighetskontrollen er, om vi skal ha et velfungerende lokaldemokrati.

Et reelt lokalt selvstyre er etter mitt skjønn den klart beste styringsmodellen vi har for lokalsamfunn. Men noen ganger ser vi at kommuner kan glemme at det er grenser for selvstyret. Det kan virke selvsagt at norsk lov skal gå foran, men praksis viser at det slett ikke alltid er så selvfølgelig.

Kommunal Rapport har tidligere fortalt om både Oslo kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune som har ignorert uttalelser fra Sivilombudsmannen. Satt på spissen har det enkelte ganger virket som om Oslo har behandlet ombudsmannen som nærmest hvilken som helst høringsinstans.

Til og med Kommunaldepartementet har valgt å se bort fra ombudsmannens uttalelser i to saker, noe som har ført til at sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har advart om at hele ordningen kan bli undergravd.

I Midtre Gauldal blir ombudsmannens konklusjon høyst sannsynligvis fulgt. Det er bra og egentlig en selvfølge. Sivilombudsmannen er ikke hvem som helst, slik man av og til kan få inntrykk av at noen mener.

Det er også lett å påpeke at kommunen burde skjønt at det ikke var lov å skrive ut skatten etter 1. mars. Men verre er det at kommunen selv ikke oppsøkte noen som kunne gi dem et klart og tydelig svar på spørsmålet. Fristen 1. mars var ikke ukjent i det politiske miljøet. Likevel kjørte kommunen videre.

Lovlighetskontrollene hos Fylkesmannen fyller en annen funksjon enn Sivilombudsmannens saksbehandling, men er også viktige for nettopp å kontrollere at det politiske flertallet ikke beveger seg på utsiden av norsk lov.

Flere lokalpolitikere burde kreve lovlighetskontroll av vedtak i kommunestyret. Det er et glimrende verktøy for lokaldemokratiet. Det er ikke sikkert den som protesterer på vedtaket får medhold, men kontrollen er en viktig og som regel veldig god juridisk vurdering av om kommunen har anledning til å opptre som den gjør. Høyst sannsynlig vil en slik kontroll øke kompetansen i kommunen og gjøre det lettere å treffe lovlig vedtak neste gang. Midtre Gauldal gjør garantert ikke samme feil en gang til.